ST. KNUT I HARME (TILREM), gnr. 108 Tilrem (Brønnøy sogn). I 1934-35 ble ruinene av en middelaldersk steinkirke delvis utgravd på (gnr. 108) Tilrem i Brønnøy sogn. Tufta er merket på ØK med rune-R og ligger delvis under en vei mot vest ut fra gårdstunet på bnr. 1. Lokaliseringen skjedde på grunnlag av lokal tradisjon, og en støtte på korets sørmur allerede første dagen. Kirken hadde rektangulært skip med lavere, smalere og rektangulært kor. Den hadde kleberkvader utvendig i koret og innvendig i skipet, men bruddstein innvendig i koret og utvendig i skipet. På grunnlag av dekorerte elementer fra en rundbuet portal og et rundbuet vindu – begge muligens fra koret – samt sokkelprofil fra inne i skipet, kan kirken dateres til ca. 1150-1220. Antall og plassering av portaler i skipet er ukjent. Korbueåpningen var 1,4 m bred (Liepe 2001:36ff m/ref.). I Aslak Bolts jordebok (1432) nevnes noen skyldparter som tidligere hadde ligget til St. Knuts kirke ”j Harme” (thessar jorder atte Knutzkirkia j Harme, AB 90). Harme er et tapt navn, rimeligvis navnet på en opphavsgård med stor utstrekning, og den bør ha ligget et sted i Velfjorden i Brønnøy sogn, da Harmr synes å ha vært navnet på dette fjordområdet/bygda i middelalderen (NG 39). Knutskirken kan ikke være identisk med Brønnøy eller Nautsvik kirker, da Knutskirka i 1432 nevnes som nedlagt og de to andre fortsatt eksisterte i 1589 (jf NG 39, 49, Brodahl 1917:15ff). Av gårdene nevnt under Knutskirkens landskyld i jordeboka ligger kun én i Vefsen sogn (gnr. 104 Dilstadom) – de øvrige i Brønnøy sogn (55 Brekko, 94 Nørdra Husom, Mid Husom, 12. 14 Hognastadom, 99 Raudhello). Abølit j Harme (AB 90) er rimeligvis del av hovedbølet på opphavsgården. Det er således stor sannsynlighet for at Knutskirken er identisk med den undersøkte ruinen på Tilrem, og i så fall har Tilrem (*Tjalgarheimr) vært navnet på hovedbølet (se også Pedersen 1948 m/ref. for andre tolkninger av stedsnavnet Harme og beliggenheten for Knutzkirkia j Harme). Som de fleste av kirkestedsgårdene i Hålogaland var også Tilrem et høvdingsete på 1200-tallet. Da hertug Skules støttespillere rundt 1240 var på et raid i Hålogaland var de også innom Tilrem: ”Derifrå for dei til Brønnøy og tok ei anna skute, og derifrå til Tilrem. Der tok dei alt frå Jon Silke, som då var i Vega” (Soga om Håkon Håkonsson kap. 203). Jon ble likevel drept kort etter, sammen med Guttorm i Bjarkøy, til tross for at de hadde søkt tilflukt i kirken på Sandnes. Kirken er ikke nevnt i 1589, og den var trolig nedlagt før 1432 i og med at dens landskyld der omtales som fortid (thessar jorder atte Knutzkirkia j Harme, AB 90). Ifølge lokal tradisjon skal klebersteinen være hentet fra et brudd på Esøy i Tjøtta, og stein fra Knutskirken skal være benyttet ved gjenoppbyggingen av Brønnøy kirke etter lynnedslaget i 1866 – og trolig også etter en tilsvarende hendelse i 1772 (Brodahl op.cit.). Ifølge nyere geologiske undersøkelser ser dette ut til å stemme (Berglund 2007:241). Et sagn fantes tidligere om en kvinne kalt Groe og som var gift med adelsmannen Axel Gyntelberg på gården indre Torget (gnr. 90, Brønnøy sogn). Under et besøk til Knutskirken skulle hun ha forulykket, sammen med sine syv døtre, da de kjørte ut i Tilrumsvannet. Brodahl (op.cit.) vil identifisere Groe med en svært mektig kvinne trolig hjemmehørende på Torget, nevnt i et diplom i 1334 (DN II s. 176), og han vil knytte hennes besøk på Tilrem til at så vel Torget som Tilrem var adelsgårder på 1300-tallet. Ifølge sogneprest Morten Sommer var Tilrem i 1765 ”et offentlig markestæd og holdes een gang om året når borgerne der samles på den sædvanliige markestid” (Høvding 1958:42). Nordhuus (1848:46) mener at Tilremsmartnan ble etablert rundt 1750 som følge av at martnan på Tjøtta ble opphevet i 1747. Et parti av fjellet inn/øst for tunet heter Alteret. Innenfor 100 m fra kirketufta ligger det flere gravhauger og gravfelt. (Kildegjennomgang til registrering av midddelalderkirkesteder av NIKU ved Jan Brendalsmo, RA sak 06/02235-81)
Eldre beskrivelse:
Ruin etter romansk steinkirke fra tidlig middelalder, viet St.Knut (eneste kjente kirken i Norge viet til den danske kongehelgenen). Kirken tilknyttet storgården Tilrem, nevnt som lendmannsgård i Håkon Håkonssons saga. Størrelsen på kirken tyder på at den kan ha fungert som sognekirke. Markedsplassen kan også være grunn til størrelsen. Gikk ut av bruk før reformasjonen. Delvis utgravet. Tufta sees som overgrodde murer ca 0,8 meter brede og opp til 1 meter høye. Utvendig mål: ca 7 meter bred og minst 18 meter lang. Orientering Ø-V. Kirkeruinen er omgitt av et lavt tregjerde og vegetasjonen på ruinen blir jevnlig slått.