TJØLLING STA. MARIA, ST. MIKAEL OG STA SUNNIVA, gnr. 38 Prestegården (Tjølling sogn). Skipet i den romanske steinkirken var opprinnelig rektangulært med hoved- og to sideskip, rektangulært og smalere kor med apsidal avslutning, sentraltårn over skipets østligste parti og muligens et tilbygg på korets nordside. Basilikaen ble kraftig ombygget på 1760-tallet som følge av jordskjelv og kraftige stormer få år tidligere, og den framstod etter dette som en regulær romansk kirke (Brendalsmo 2003:22f). Det råder noe usikkerhet rundt kirkens dedikasjon, hvorvidt det kan være en misforståelse at den også var dedisert Sta. Sunniva (jfr. DN V:823). Kirken står på (gnr. 38) Prestegården men innenfor (gnr. 36. 37) Østbygårdenes grunn. Prestbolet i 1367 var et svært så tørrlendt lite bruk nær kirken, rimligvis på Østbys grunn og seinere skilt ut som (38) Prestegården. I 1367 brant husene på dette prestbolet (husa sæm vforsyniu firir ældz vada vp gæk), og presten fikk tilleggsjord og Litla Vik til prestbol (DN I:392, 396). Ca. 1400 ble prestbolæt allt uten navn eller skyldstørrelse ført først i fortegnelsen over mensa, og lenger nede ble det ført J Litlavik xij aura boll ok er thæt half fimta m. booll nw prestbolæt (RB 51). Disse innførslene bør kunne forstås slik at presten da hadde tatt bolig nede på et bruk av (gnr. 40. 41) Vik, og at det gamle prestbolet oppe ved kirken kun lå som åker til presten. På et tidspunkt er prestegårdshusene blitt flyttet opp på Tjøllingvollen igjen. Utfra lokaltopografi, gårdsgrenseløp og navnetyper er det rimlig å se for seg en opphavsgård i tiden da kirken ble reist som bestående av dagens gårder Prestegården, Østby, Huseby, (28) Guri, (12) Kaupang søndre, (29) Kaupang nordre, (30) Lamøya og (31) Bjønnes. Muligens kan dennes navn ha vært Tjølling (Brendalsmo 2003:30ff). En eldre storenhet ved navn Skiringssal må ha omfattet ytterligere flere gårder (op.cit. s. 149, jfr. Sørensen 1900b). I 1401 skulle biskopen under visitas ligge firir Thiodhlingh ij neter og han tok 4 huder i katedratikum (RB 569), i 1433 lå han på Thiodlinge ij nætter (DN VI:448). 14. mars 1372 var kannik og seinere biskop Eystein trolig på visitas på Tjølling (DN III:377). Det har tidligere vært et større gravfelt oppe på vollen ved kirken (Brendalsmo 1990:55). (Kildegjennomgang til regsitrering av middelalderkirkegårder av NIKU ved Jan Brendalsmo, RA sak 06/02235-21)