• 85672

    id
    • 85672
    datafangstdato
    • 1995-10-04T00:00:00Z
    førsteDigitaliseringsdato
    • 2004-02-06T19:51:44Z
    informasjon
    • TROMØY, gnr. 16 Brekken (Tromøy sogn). Eldste omtale av en kirke på (gnr. 16) Brekken er rundt 1620 (Thromøe kiercke, St.S. 193), men prest på stedet er nevnt allerede i 1320 (sira Ifuar j Þrumu, DN I:160). Samtidig har kirken en døpefont i lys grå kleber datert til 1275-1325, mest trolig 1305-1325, stilmessig relatert til steinhoggermiljøet ved Stavanger domkirke (Solhaug 2001:92). Tromøy kirkes bygningshistorie er komplisert. I utgangspunktet er steinbygningen reist på 1100-tallet, men i løpet av middelalderen er den blitt kraftig ombygd. Sin nåværende korsformede grunnplan fikk den 1748-51 ved at det ble bygget til korsarmer i tre mot nord og sør. I det middelalderske koret finnes det en rekke lett buede kvader. Dersom disse stammer fra et eldre kor har i så fall dette hatt en kraftig apside. Alternativt kan disse komme fra et rundt vesttårn som er blitt revet – eller begge deler. Et mulig alternativ kan være at buekvaderne viser til en opprinnelig rundkirke med diameter 4,1-4,2 m, og således en grunnflate på ca. 52 m2/31 m2 forutsatt en murtykkelse på 1 m (Falck 2008:167). Dekorelementer på korportalen antyder likheter med Berg, Hedrum og Tjølling kirker i søndre Vestfold, noe som bekreftes ved bruken at den byede kvaderen også er i larvikitt. Dette viser til kontakt med steinhoggere i søndre Vestfold. Rundt 1620 var Holt hovedkirke med annekser i Tromøy, Østre Moland, Dypvåg og Flosta (St.S. 193ff). 7 mars 1320 var det muligens visitas på Tromøy, idet så vel prosten som en rekke Agderprester da var samlet (DN I:160). På (18) Bjelland finnes navnet Kirkestenskjerr, trolig relatert til stedet der stein ble brutt til kirkebygget. Ytterst på odden i sør finnes navnet Krossen, trolig en indikasjon på et tidligere kors i friluft. En Prestengh nevnt i Tromøy sogn 1620 (St. S. 236) er ikke lokalisert (NG 102). Rett utenfor kirkegården både i nordøst og sørvest ligger det graver, så kirken må være bygd midt i et større gravfelt. (kartreferanse: BS 011-5-3). (Kildegjennomgang til registrering av middelalderkirkegårder av NIKU ved Jan Brendalsmo, RA sak 06/02235-21, oppdatert tekst i 2014)
    kommune
    • 4203
    kulturminneId
    • 85672
    lokalId
    • 85672
    oppdateringsdato
    • 2025-06-24T11:43:56Z
    opphav
    • Riksantikvaren, Hovedkontor
    versjonId
    • 20210217