TVEIT, gnr. 13 (=110) Tveit prestegård (Tveit sogn). Eldste omtale av en kirke på (gnr. 110) Tveit prestegård, hvis opprinnelige navn er Tveit (NG 1), er i 1379 (Þuæitar kirkiu, DN I:459). Kirken har bevart kummen fra en døpefont i sandstein datert til 1250-1350 (Solhaug 2001:95). Presten ved Tveit kirke var på slutten av 1300-tallet prost på Aust-Agder (PN 24, DN IV:510), og i samme tidsrom også kannik ved domkirken i Stavanger (DN I:459, XXI:220). Dette åpner muligheten for at Tveit var en av de tidlige hoved- eller fylkeskirkene. I 1429 derimot satt prosten ved Øyestad kirke (DN IV:837). Den romanske steinkirken fra første halvdel av 1100-tallet hadde opprinnelig rektangulært skip og smalere, rektangulært kor med apside. I 1867 ble skipet forlenget mot vest ved et påbygg i tre (Ekroll 1997:244). Kvader i korets hjørner og portal (samt muligens også skipets østhjørner) er i tønsbergitt, hvilket viser at denne kvaderen er prefabrikert ved bruddet nær Tønsberg. Noen av kvaderne har figurer i høyt relief. Kirken står ved vestbredden av Topdalselva. Navnet Kalkfjellet og to dype dammer 500 meter vest for kirken viser hvor et antall av kvaderne samt kalk til mørtelen og ble brutt. 3 september 1429 var det trolig visitas på Tveit, i og med at to kanniker og Øyestadpresten/-prosten var til stede (DN IV:837). Rundt 1620 var Tveit hovedkirke med anneks på Birkenes (St.S. 213). Til denne tid, da Stavanger bispedømmes jordebok ble satt sammen, ble det samtidig laget oversikt pr. kirke over dens inventar og «ornamenter». Tveit har den lengste inventarlisten av samtlige kirker, og blant alle gamle og nye alterduker, lysestaker, messehagler og kalk og disk nevnes at kirken har «1 schab i alteritt mett laas for» (St.S. 212). Altså et låsbart rom i alteret for oppbevaring av utstyr til messen og som ikke skulle være tilgjengelig for andre enn presten. Denne type skap ble oftest laget i veggene i koret, men i kirker der det middelalderske steinalteret er bevart ser en tidvis slike firkantede hull i siden av alteret. Prestbekken renner sør for kirke og prestegård. Det nevnes også at det da var 29 gårder i Tveit sogn (St.S. 215). I heiene vest for kirken ligger Kjerregårdsmyrane, men et slikt navn har trolig referanse til det visuelle og ikke til funksjon. Noe lenger vest finnes derimot navnet Lomlands kirkevei. Inne på kirkegården finnes flere steder formasjoner i terrenget som antyder at kirken er blitt reist midt i et gravfelt. (kartreferanse: BL 006-5-4). (Kildegjennomgang til registrering av middelalderkirkegårder av NIKU ved Jan Brendalsmo, RA sak 06/02235-21, oppdatert tekst i 2014).