Beskrivelse fra lokalitet:
UNDREDAL ST. NICOLAI, gnr. 51 Undredal (Undredal sogn). Eldste omtale av kirke og prest er i 1321 (capellam beati Nicolai de Undradal, domino Haquini Thorie, DN IV:151). Den panelte lille stavkirken står på (gnr. 51) Undredal oppe i lia på nordsiden av Undredalselvi og nær ved tunet på (bnr. 1) Garden. Like ved lå også det eldste gårdstunet i bygda. Kirken er svært liten, kun 11,8x4 m koret inkludert. Det eldste koret, som det er spor etter i veggene, var kun rundt 2,3 m i firkant. Dette koret ble så erstattet av et større kor i tømmer, trolig rundt 1600 (4,7 m i firkant). Deretter ble det bygd til tårn i vest som så seinere ble åpnet og gjort til del av skipet. Det opprinnelige skipet (5,64x4,7 m) utgjør således den østre del av nåværende skip. Kirken er trolig reist rundt midten av 1100-tallet (Bendixen 1902:202ff, Aaraas & al 2000b:164ff). På kirkens vestlige sperrestol er det skåret inn årstallet 1447, men ifølge Bendixen (1904:162ff) er dette en nyere forfalskning. Før ca. 1340 lå det ni skyldparter til mensa og kun én part til fabrica (BK 47b). Kirken ble ikke ført på katedratikumslista ca. 1600, men den tok tiende og dro landskyld til fabrica og lå da som anneks til hovedkirken på Vangen (JBB 156). Kirken er ikke ført med prestebol verken i middelalder eller nyere tid. Ifølge lokal tradisjon skal presten ved Undredal kirke ha bodd på (1) Skjerdal i Vangen sogn (Djupedal 1997:42f). Det forhold at biskop Audfinn i 1321 overdro ”vårt capellam beati Nicolai de Undradal” til nevnte kannik Pål, viser et av de tidlige eksempler på at biskopen på denne tiden rådet for et mindre antall tidligere høgendeskirker. Prest ved kirken i 1321, Pål Bårdsson, kannik ved domkirken i Bergen og professor i begge rettsvitenskaper fra Paris og Orleans, ble seinere erkebiskop (Bendixen 1902:202, Aaraas & al 2000b:164). Rett nord for kirken, nede ved fjorden nord for elvemunningen, heter det Krossnes. Ifølge lokal tradisjon var ”(to) velståande systrer [som] ville gjera noko godt for bygdi si, og det førde til at den eine bygde kyrkja og den andre fekk arbeidd opp den lange vatningaveiti” (Ohnstad 1983:31). Det har vært diskutert hvorvidt den nåværende kirkebygningen opprinnelig kan ha stått et annet sted, for så på tidlig 1600-tallet å ha blitt remontert på nåværende sted, men et endelig svar på dette spørsmålet er vanskelig å gi (Djupedal 1997:143ff m/ref.). Etter reformasjonen skal bygdas døde ha blitt gravlagt først ved kirken på Rygg fram til 1806, deretter ved kirken på vangen (op.cit. s. 43). (Kildegjennomgang til registrering av middelalderkieksteder av NIKU ved Jan Brendalsmo, RA sak 06/02235-69)
Beskrivelse fra Enkeltminne:
Einskipa langkyrkje med saltak og kor i same breidde som skipet. Ein reknar med at kyrkja er bygd i 1147. Den er den minste av stavkyrkjene som framleis er i bruk og har berre 40 sitjeplassar. Skipet er forlenga mot vest med klokketårn og eit våpenhus med saltak. Koret er frå nyare tid. Inne i kyrkja heng kyrkjeklokka frå mellomalderen, som no er teke ut av bruk. I klokketårnet er det to nye klokker datert 1884 og 1996. Veggane har den originale limfargedekoren frå 1600-talet, og i taket er det måla bibelfigurar og englar. Det er spor etter svalgangen rundt skipet som vart fjerna i 1722 då dei fyrste vindauga vart sett inn. Rundt 1850 vart våpenhuset og siste del av skipet bygd til. Kyrkja vart og måla kvit innvendig. Etter ei stor omvøling i 1961 vart den kvite målinga vaska av og dei originale måleria kom til syne att. Kyrkja vart restaurert i 1984 med nytt kyrkjegolv og nye bordplater utvendig. Seinare vart tak og kyrkjetårn reparert. Gjennom Riksantikvaren sitt stavkyrkjeprogram vart kyrkja heva og det vart etablert ny mur under kyrkja for å betre forholda rundt marknivå.