URNES, gnr. 91 Urnes (Solvorn sogn). Eldste omtale av kirken er indirekte ved presten i 1322-23 (sira Erlender a Ornesi, DN VII:98). Kirkestedet ble nedlagt ved resolusjon 1881 og Fortidsforeningen overtok eierskapet i 1882. Den treskibede stavkirken fra ca. 1130 er blitt stående og kirkegården er tidvis i bruk. Kirken har rektangulært skip med et smalere, rektangulært kor med tilbygg fra 1600-tallet. Det har tidligere vært svalgang rundt hele kirken. Bevart i skipets nordvegg er en portal fra en eldre kirke på stedet, daterbar til midten/slutten av 1000-tallet. Skipet har også en vestportal, men koret er uten portal. Stolpehull i grunnen under den stående kirke viser til en tredje kirke på stedet, trolig også fra 1000-tallet. Ved undersøkelsene rundt 1900 ble det funnet 115 mynter og brakteater under den stående kirkens golv, de eldste dekket hele 1100-tallet. Kirken har hatt to sidealtere og fastbenker langs veggene i skipet. Kirkens apside er sekundær. Kirken må ha hatt en spesiell status (også?) i etterreformatorisk tid, da den i 1708 hadde hele 112 leiedyr: 36 kyr, 40 geiter, 35 sauer og 1 gris (Heiberg 1970:23ff, Aaraas & al 2000b:253ff, Anker 2000:85ff m/ref.). I den stående kirken er kapitelene på søylene i skipet dekorert med forskjellige dyre-, menneske- og plantefigurer. Før ca. 1340 lå det kun tre skyldparter til fabrica og syv parter til mensa. Tre mmb av mensalgodset var øremerket at lysa kirkiunne. I tllegg ble det presisert: Nota at garðinn tækr landskylld af (BK 40b-41a). Det er ingen opplysninger om prestebol til kirken. Ca. 1600 lå Urnes som anneks til hovedkirken på Hafslo (JBB 143ff). I matrikkelen 1883 anføres som tilhørende Urnes sogn gårdene (86) Eikjum ytre, (87) Vedvika, (88) Eikjum indre, (89) Notedal, (91) Urnes, (92) Kinsedal, og (93) Åsen (NG 51). Urnes har fra langt tilbake i middelalderen ligget til mektige folk; i første halvdel av 1400-tallet eide Hartvig Krummedike gården, i 1661 av den adelige familie Brahe (Heiberg 1970:31). (Kildegjennomgang til registrering av middeladerkirkegårder av NIKU ved Jan Brendalsmo, RA sak 06/02235-69)