VEREID [Vereide](GLOPPEN), gnr. 59 Gloppen prestegard (Vereid sogn). Eldste omtale av kirken er i 1310 (ecclesia de Winreið, DN III:91), men en prest er nevnt i 1303 (DN XII:36). Steinkirken står på (gnr. 59) Gloppen prestegard hvis opprinnelige navn er Vereide indre (NG 467). Kirken har rektangulært skip og trolig opprinnelig et smalere, rektangulært kor. Ut fra stiltrekk er det rimelig å datere den til etter midten av 1100-tallet, men den er kraftig ombygd i nyere tid – bl.a. ble nytt kor satt opp i 1931. Kirken gjennomgikk trolig en større ombygging også i 1631. Vesttårnet i tre er fra 1879 (Aaraas & al 2000a:161ff). Prestegård er omtalt i 1401 (preststovona a adhrnemdo Vinreidhi, DN XIV:22). Ca. 1330 lå det høvelig med skyld til mensa men intet til fabrica bortsett fra et kyrlag sau, ei geit og en sau (BK 15a-b). Ca. 1600 var Vereid hovedkirke med annekser på Austrheim, Gimmestad og Breim (JBB 99f). ”Lige udenfor Hovedkirkens Chor staaer et 2 ½ Alen høit antikt Steenkors (…) Paa Sandøren, i Syd fra Præstegaarden, staaer ved Stranden et antikt Steenkors, af Form og Størrelse, som det, der staaer paa Kirkegaarden” (Neumann 1836:259f); et tidligmiddelaldersk steinkors av den lille typen og som i dag står rett på nordsiden av kirken, skal ifølge lokal tradisjon være flyttet dit fra Korsvikja i forbindelse med gravleggingen av presten Torbjørn Arnesson rundt 1380 (Aaraas & al 2000a:153). ”Paa Kirkegaarden ligger en Liigsteen med en Gravskrift, i Middelalderen kaldt Munkeskrift, over en Sira Thorbjørn Andreassen” (Neumann 1836:260); en sira Torbjørn er kjent i 1380 (DN IX:175). 15 september 1310 var biskop Arne på visitas på i Nordfjord, og da ble kirken på Austrheim lagt som anneks til Vereid (DN III:91). I 1743 var Vereid hovedkirke med annekser på Gimmestad og Re (Løyland 2006:339). Det finnes en rekke gravhauger oppover i dalsiden nordøst for kirken, men ingen markeringer for slike nede i sjøkanten der kirken står. Det ser ut til at det kun i begrenset grad i dag blir gravlagt folk ved kirken, da en større gravplass finnes få hundre meter mot øst. Den gamle kirkegården målte i 1840 110x53 alen, og i 1868 ble arealet nær doblet ved at det ble anlagt ”tvo 5 alner høge terassar (hjellar) mot nord upp etter bakken” og der disse kom i jamnhøyde med en flat voll på nordsiden, slik at også denne ble del av gravbplassen. I 1890 skjedde en ny utvidelse, mot sydøst på drøye 660 m2 (Aaland 1935:103ff). På prestegården er det gjort flere gravfunn fra eldre jernalder, og det fantes tidligere en rekke gravhauger ved tunet og kirken. Fortsatt står en nær 4 m høy bautastein ved tunet (Aaland 1935:57f). (Kildegjennomgang til registrering av middelalderkirkegårder av NIKU ved Jan Brendalsmo, RA sak 06/02235-69)