VANG [Voss] ST. MIKAEL (VOSSEVANGEN, hovedkirke), 48 Vang prestegard (Vang sogn). Steinkirken på (gnr. 48) Vang prestegård ble etter tradisjonen reist på 1270-tallet, jf. brevet fra kong Magnus Lagabøter i 1271 (DN IV:2). Den har rektangulært skip og smalere, rektangulært kor, vesttårn samt sakristi på korets nordside. Skipet har portal mot vest og sør og en smal åpning mot nord, og koret har sørportal og dør inn til sakristiet. Korbuen er ca. 8,5 m høy og 4 m bred og spissbuet, og i buen inn mot skipet finnes et hogd hode med kinnlapplue. Samtlige veggåpninger er i kleberkvader og spissbuende. På begge tårnets hjørner mot vest samt på dets vestvegg, på skipets sørøsthjørne, på skipets nordvesthjørne og på korets østvegg og nordøsthjørne er det støttepillarer; den ved skipets nordvesthjørne er bygd i tegl (Bendixen 1904:566ff). Fra korbuens nordside går en vindeltrappp opp til et lektorium som har vært plassert med to gallerier på korbueåpningens vestvegg inn mot skipet, og der nederste galleri har vært i nivå med vederlagssteinene der buen starter (Berg 1977:35f). I bispedømmets jordebok ca. 1330 er innførslene for (det seinere) Voss prestegjeld noe rotete redigert, i tillegg til at flere blader er avskåret midt på. Vang kirkes fabrica er ordnet etter åttungene (Halvorsen & al 1989:14). Denne måten å organisere på finnes også ca. 1600 i bispedømmets yngre jordebok (JBB) for enkelte distrikter, men da i form av at hovedkirkenes mensalgods blir ført i bolker uten overskrift i form av navnet på det enkelte annekssogn. Muligens kunne dette antyde at det tidligere fantes kirke i hver av åttungene på Voss. Ca. 1330 lå det svært godt med skyldparter til fabrica ved Vang kirke ute i åttungene, i alt rundt 40, og drøye 50 til mensa i tillegg til åbølet (BK 74a-75a, 76a-b). Dessuten finnes en start på kirkens fabricagods på s. 71b – mangt av dette gjenfinnes s. 74-75 – men fortsettelsen er borte da øvre halvdel av side 72 mangler. Tiendeopplysninger for Vang mangler derimot. 25. september 1309 var biskop Arne på visitas aput Wang (DN III:82), likeså 13. oktober 1319 (DN IV:130), 28. mai 1365 (DN I:385), 1. oktober 1367 (DN XXI:125), 14. august 1441 (DN XXI:398) og 15. mai 1487 (DN XXI:624). Ut fra et brev skrevet på stevne på Vang, og hvor kongens ombudsmenn på Voss skrev under (DN I:304), kan det se ut til at Vang delvis var krongods i tillegg til å være prestebol. Rundt 1350 disponerte Vang kirke (107 lauper smør) og prest (122 lauper) mest landskyld av samtlige landskirker i stiftet. Deretter kom Kinsarvik (102,5 mmb samlet), Ullensvang (110 mmb), Ulvik (63 mmb) og Hamre (41 mmb) (Bjørkvik 1999:49f). Bjørkvik regner derfor Vang, Avaldsnes, Hamre, Ullensvang og/eller Kinsarvik for hovedkirker. Kirkegården skal ha vært delt inn i 8 bolker for hver av grendene på Voss, i tillegg til en niende for fremmende (Bendixen 1904:568). På Vang ble det i 1418 gitt tuft av prosten ved Apostelkirken i Bergen til et Mikaelsgilde på Voss, for å etablere en gildestue med tilhørende bygninger (Berg 1977:129f). ”Ved Voss kirke” er det funnet ”3 ting”, uklart hva slags, og på prestegården en gravhaug fra yngre jernalder (Kindem 1933:369). Rett ned for kirken, ved Vangsvatnet, heter det Prestegardslandet. Derfra mot sør, med bru over Vosso, løper Prestegardsalleen. Oppe i fjellene nordvest for Lønavatnet, under gnr. 48/1 noen kilometer nord for prestegården, ligger Prestestøylen, og like ved heter det Presteberget. (kartreferanse: AR 062-5-3/061-5-1). (Kildegjennomgang til registrering av middelalderkirkegårder av NIKU ved Jan Brendalsmo, RA sak 06/02235-48 - oppdatert tekst 2016)