VÅLER STA. MARIA (hovedkirke), gnr. 73 Flesberg (Våler sogn). Den romanske steinkirken, som har rektangulært skip og smalere, rektangulært kor (NK 277f) står på (gnr. 73) Flesberg. Et diplom fra 1370 ble skrevet aa Kios j prestouone aa Ualom (DN IV:498). I 1397 ble prestbolet ført som prestbolet alt Kioss men med skyldstørrelse (RB 481), rimligvis et bruk steint og reint av Kioss. Parten i Kjos utgjorde hele nedre bruket av gården, for det lå samme sted en mindre part i øfra Kioss. Som neste innførsel til mensa etter prestbolet ble ført j Forsom ther j hia thriggia aura booll thridiungan j jordenna aldra. Fors er et tapt navn (NG 376) men må etter innførselen ha ligget ved siden av Kioss. Dagens gnr. 76 Våler prestegård er identisk med Kioss (NG 368). Denne er en stor gård, og trolig er Fors gått inn i prestegården sammen med Kioss. For prestbolet anes her en utvikling fra en egen bygning på Kioss i 1370, via et eget bruk av Kioss i 1397 til Våler prestegård bestående av Kioss og Fors i nyere tid. Flesberg der kirken står er opprinnelig del av (72) Berg (NG 368). Utfra lokaltopografi, gårdsgrenseløp og navnetyper er det rimlig å se for seg opphavsgården i tiden da kirken ble reist som bestående av Kioss, Fors, Flesberg og Berg, og at dennes navn kan ha vært Válir (jfr. NG 360). Muligens kan referansen til Borgeflet sogen 1379-80 (Reg. 539) være en variant over navnene Berg og Flesberg. Biskop Jakobs jordhandel i Våler prestegård 1411 skyldtes trolig visitas (DN V:477, 478). Kirken har et krusifiks fra midten av 1200-tallet samt inntil 1665 en middelaldersk døpefont, trolig i kleber (NK 281f). Dedikasjonen er etter en kilde fra 1743 (Røgeberg 2003:206). Rett innved kirken i øst renner Kirkeelva.