Kirkegården omgir kirka, med et steingjerde rundt. Det sies at samene ble gravlagt på et eget område på kirkegården iflg. Ø. Bottolfsen (i Slettjord og Guttormsen). Myrvang (1985) siterer O. Nicolaissen som forteller at samene i Øksnes dyrket sin naturreligion langt utpå 1700-tallet. Presten Mathias Brun skal da ha anvist samene til en egen gravplass på kirkegården. Noen av de velstående samene krevde å bli gravlagt sammen med nordmennene, men presten henviste dem alle til "det nederste og vestligste hjørne af kirkegården (der) skal alt finnepakket begraves." Brun skal ha vært like gandkyndig som samene. I 1864 ble likkjelleren under sakristiet tømt og begravelsene plassert i en fellesgrav på kirkegården. Toften mener kjelleren var så full at noen av kistene måtte stamme fra en eldre gravplass under kirka. Opplysning fra Øksnes museum samt fra bygdebokforfatter Borgos: under en bispebefaring bestemte biskopen at kirkegården som var til dels kraftig overgrodd, skulle slåes. Før den ble slått ble alle gravmerker fjernet slik at det skulle være lettere å komme til med ljåen. Etter påtrykk fra bl.a. Borgos ble noen av gravmerkene satt tilbake på kirkegården igjen. De ble imidlertid ikke satt på sine opprinnelige plasser. I følge Borgos kan det også være graver på utsida av kirkegårdsgjerdet mot fjæra. Samene ble en periode begravd på kirkegårdens søndre del. Befaring 2006: Kirkegården som omgir kirka er L-formet og avgrenses av et kraftig steingjerde med nettinggjerde på toppen. Steingjerdet har en hvit treport med portal mot øst. I sørøsthjørnet av kirkegården var det ei samling med gravmerker; jernkors, steinstøtter og stående jernplater fra siste halvdel av 1800tallet. Jernplatene var små og har sannsynligvis opprinnelig vært montert på jernkors. Gravmerkene er nordvendte og satt opp med svært kort innebyrdes avstand, jf beretningen om at de gamle gravmerkene ikke lenger er in situ. Det eldste av de nevnte gravmerkene er fra 1861. I tillegg er det flere gamle jernplater langs nordsiden av kirka. Den eldste av jernplatene var ei dobbelgrav fra 1834 og 1849. I kirkegårdens nordvestligste del var det flere nyere graver fra 1930-tallet-1980-tallet. Over hele kirkegården kunne en se forsenkninger som sannsynligvis var umerka graver. Særlig vest for kirka var det et område med tydelige forsenkninger. Området i sørvest som angivelig skulle ha blitt brukt til samiske begravelser, hadde også tydelige forsenkninger. Her var det bare et gravmerke; ei jernplate fra 1860-tallet. Kirkegården var nyslått da befaringa fant sted. Kirkegården er ikke lenger i bruk.