GAUSDAL (hovedkirke), gnr. 95 (213) Østre Gausdal prestegård (Gausdal sogn).
Kirken står på (gnr. 213) Østre Gausdal prestegård hvis opprinnelige navn er Reidvoll (NG 194).
Schøning (I:181) beskrev 1775 kirken som en rektangulær steinbygning, der den middelalderske vestre del (skipet) var blitt stående mens korpartiet 1715 var blitt utvidet til skipets bredde – også dette i stein. Kirken har således opprinnelig hatt rektangulært skip med smalere, rektangulært (?) kor, og sannsynligvis er den bygd i romansk tid.
Ifølge Hiorthøy (1786:192) lot sogneprest Christen Eskildsen rundt 1600 ”bygge den Muur som er sat til den nordvestre Side af Hovedkirken, som en Fod at styrke Kirkens Muur”. Altså en forstøtningsmur mot kirkens nordvestre hjørne for å motvirke svekkelsen av murverket etter at kirken skal ha blitt brent av svenske tropper. Ifølge lokal tradisjon 1775 skulle en prest rundt 1480 ha flyttet prestegården fra (gnr. 89) Li til Reidvoll (jfr Hiorthøy 1786:187), noe Schøning (I:179f) avviste.
Av et brev fra 1421 (DN XXI:287) framgår det at Prestgardenom Raidevalle på dette tidspunkt ble bygslet bort, og at leiglendingen for forsømt vedlikehold skulle svare presten og hans arvinger (mik ok minom ærvingjom) en skyldpart i en annen gård i sognet. Li var et kirkested som ble lagt ned ca. 1500 (se nedenfor), så mest sannsynlig bodde presten i 1421 på Li mens prestebolet Reidvoll ble bortbygslet.
Lokal tradisjon om at Reidvolls jordevei skal ha blitt utbedret betraktelig på slutten av 1400-tallet (Schøning I:179) henger derfor trolig sammen med at presten da flyttet tilbake til Reidvoll. Gården Li ligger kort vei nordvest for Reidvoll, tvers av elva. At presten i brevet 1421 brukte uttrykket mik ok minom ærvingjom/minom æfterkomandom kan forstås så vel bokstavlig, altså at prestebolet Reidvoll var prestens private eiendom, som billedlig i betydningen de kommende prester.
Bakpå et diplom fra 1483 (DN XXI:601) har sogneprest Irgens 1771 føyd til mht. en mulig sogneprest Jon Smør: ”Denne Adelsmand var Præst i Gusdal og opregnes hos A: Hvitfeld blant de fornemme udi Norge”. Schøning (I:179f) argumenterer derimot sterkt for at Jon Smør ikke hadde vært prest i det hele tatt, kun adelsmann. 1743 var Gusdahl hovedkirke med annekser på Folleboe, Bøedahl og Svadsum (Røgeberg 2004:300).
Det ser ikke ut til at det ble ført bygselrett i Gausdal prestegjeld på 1570-tallet, hvilket gjør det vanskeligere å benytte skyldparter i anneksenes kirkestedsgårder som indikasjon på tidligere prestebol. 25. januar 1333 var biskop Hallvard på visitas på Reidvoll (DN V:94). 18. januar 1440 var biskop Gunnar på visitas i Gausdal (DN VI:497). 12 januar 1449 var biskopen trolig på visitas i Gausdal (DN III:801). En geografisk (sosial?) referanse som ofte går igjen i Gausdal, trolig som erstatning for sognet, er Gawsdals þingaa (for eksempel DN V:547, 1421). (Kildegjennomgang til registrering av middelalderkirkegårder av NIKU ved Jan Brendalsmo, RA sak 06/02235-21).