ØYESTAD (hovedkirke), gnr. 18 Prestegården (Øyestad sogn). Eldste omtale av en kirke på (gnr. 18) Prestegården, hvis opprinnelige navn er Øyestad (NG 105), er i 1347 (Oeyiastadar kirkiu, DN IV:323). Prest på stedet nevnes noen år tidligere, i 1338 (sira Narfua a Oeyiastodum, DN IV:232, 233). Videre har kirken fot med skaft fra en døpefont i kleber datert til 1275-1325 (Solhaug 2001:107f). I sin nåværende utforming framstår Øyestad kirke som en rektangulær steinbygning med et yngre kortilbygg i tre. De to portalene i skipet har klart gotiske elementer i tillegg til de spisse buene, og kongehodet (fjernet) over vestportalen og bispehodet over sørportalen viser til nær kontakt med domkirken i Stavanger (Ekroll 1997:241). Likevel er det sannsynlig at Øyestad kirke opprinnelig ble bygd i romansk stil. En nybygd steinkirke i dette området i gotisk tid er mindre realistisk, så trolig er de gotiske elementene resultat av en større ombygging – antageligvis i forbindelse med at kirken ble sognekirke i et kannikdømme på slutten av 1200-tallet. Prestene ved kirken omtales seinere i middelalderen som kanniker ved Stavanger domkirke (DN XVIII:70, IV:942, XXI:618, XXI:713). Da ble trolig det opprinnelige koret revet og skipet forlenget, slik at bygningen framsto med rektangulært grunnplan og innvendig markert korskille. Som støtte for en datering av den eldre steinkirken til første halvdel av 1100-tallet kommer et antall kvader fra en romansk portalbue (alt. østvindu) som i dag ligger på kirkegårdsmuren sør for kirken. Trolig kommer kleberen til kvaderen i Fjære, Tromøy og Øyestad kirker fra et budd ved Vangen, nær ved Øyestad. Det forhold at prestene ved Øyestad var kanniker antyder at kirken kan ha vært en av de tidlige hoved- eller fylkeskirkene. Rundt 1620 var Øyestad hovedkirke med annekser på Fjære og Froland (St.S. 199f). Til samme tid het det at «Thienden till Øyestad præsteboell kan beløbe sig, aff Øyestad och Fierre sogner, hennwed 38 t korn. Menn aff Frolands sogenn giffues allenne smør rede» (St.S. 201). I 1884 var kirkestedet blitt flyttet til (36/7) Bjorbekk, og kirken på Øyestad fikk status av kapell (NG 105). 1900 brant Øyestad kirke men ble gjenreist og innviet 1902 (Bråstad 1981:290f). Over et jorde nord for kirken løper et tråkk kalt Kirkeveien, og rett øst for dette heter det Degnekjerr. En vei som passerer kirken et stykke mot vest heter Presteveien. (kartreferanse: BQ 010-5-1). (Kildegjennomgan til registrering av middelalderkirkegårder av NIKU ved Jan Brendalsmo, RA sak 06/02235-21, oppdatert tekst i 2014)