Hagefunksjonenene i området har trolig opprinnelse i klostertiden. I 1556 skriver biskop Frantz Berg om en kålgård og en urtehage like N for klosteret. Kartskisse fra 1700 viser 3 hager ved Bispegården: 1) Den gamle klostergård ("Skolegaarden"), 2) "Lillehaven" ved inngangspartiet til Bispegården. 3) "Storehaven" som strakte seg ca. 150 m nordover fra Bispegården og innbefattet Frantz Bergs urtehage. Kart fra 1779 viser klostergården som et typisk renessanseanlegg med 4 kvarterer ogen paviljong som aksial avslutning. I 1806 heter det at biskopen hadde en fin frukthage med aprikoser og andre "edle" fruktsorter. Kart fra 1860 viser at hagen var utvidet og omlagt i landskapsstil. I dag utgjør biskopens hage kun et mindre areal like N for hovedbygningen. Ved utgravning i 1927 ble spor etter stier og urtebed funnet samt en gammel dam, sannsynligvis en karussdam fra klostertiden.Urtehagen med dam ble gjenskapt av G. Fischer i 1929 i forbindelse med arbeidet med Minneparken. Bruun skriver at hagen omtales som en renessansehage men rekonstruksjonen viser en typisk middelalderhage lignende urtehagene fra St. Gallen. Verneverdi: nasjonalt - 3; regionalt -3. Tilstand: ca 1960 - 3; ca 1985 - 2.