Rapport fra befaring Eidet, Måstad, Værøy kommune Registrering av hustufter Bakgrunn: I forbindelse med "Fotefar-prosjektet" Måstad ble dette området besøkt, som en del av gangveien fra Måstad til Nordland. Hos oss har vi ingen opplysninger om fortidsminner på Eidet, men ut fra topografiske vurderinger var det svært sannsynlig at dette området rommet spor etter tidligere bosetting. Befaringen: Det ble tatt en rekke prøvestikk i den smaleste delena av Eidet, i det høyestliggende området over mot Måstadvika, på begge sider av gangveien. Det ble ikke gjort funn av interesse. På den vide grassletta fra svingen i gangveien og vestover ble det funne en rekke tufter. I noen av dem ble det tatt prøvestikk, med ønske om å finne daterbart materiale. Følgende ble registrert: På den øverste terrassen/strandvollen i den gresskledde sletta, ca 140 m vest for svingen i gangveien ligger en samling med ulike tufter: Tuft 1: Lengst vest, innerst på strandvollen, ligger en rund tuft med tydelige voller, med åpning ut mot strandvollen i nord. Tufta er ca 0,4 m dyp, vollene er 1-2 m brede, og indre diameter er 2 - 3 m. Større jordfast stein i bakveggen. Tuft 2: Markert forsenkning i strandvollen, i skråningen ned mot sjøen, ca 2 m i tverrmål, åpen i nedsiden. Ca 1 m brede voller på sidene. Tuft 3: Tuft 3-5 later til å tilhøre et sammenbygget kompleks - konf. planskisse. Lengst V, midt på strandvollen ligger Tuft 3, ei større rektangulær tuft med markerte voller (2 m brede og 0,3 - 0,5 m høye). I NV hjørnet er en forsenkning som kan være spor etter inngang. Mot Ø er kun en lavere steinrekke, inn mot passasjen (Tuft 4 og 5). Tufta måler 11 x 6 m, indre mål er 8 x 3,5 m. Det ble tatt et prøvestikk (40 x 40 cm) inne i tufta. Under 10 cm med torv var et kulturlag på ca 10 cm, et mørkebrunt, trekullholdig lag mellom strandstein, og noen mindre heller. Her fantes en del brente stein, men ellers ingen funn. Det ble tatt ut trekull for datering. Stikket ble gravd til 25 cm dybde. Tuft 4: Dette synes å være et rom (8 x 4 m) som forbinder Tuft 3 og 5. På begge sider er en lav steinvoll, ca 2 m bred og 0,2 m høy. Mot Ø er vollen bygget i forlengelsen av en stor steinblokk. Mot sjøen er det åpning. Tuft 5: Denne ligger på baksiden av strandvollen, litt lavere enn 3 og 4. Rektangulær tuft, lave voller (0,2 m) med mye stein. Åpningen mot passasjen (4) og i kortveggen mot V. Mål 9 x 5 m, indre mål 6 x 3 m. Tuft 6: Tufta ligger 8 m Ø for 3 - 5. Den er rund, ytre mål 6 m, indre 4 m, omgitt av en lav voll, 0,1 m høy, 1 m bred. Mot baksiden av strandvollen (SØ) er en forsenkning i vollen som kan være en inngang. Prøvestikk (40 x 40 cm) i tufta viste brente stein, ellers ingen funn, heller ikke trekull. Tuft 7: Tuft av lignende type som ? (6), tilsvarende mål. Ligger helt inn mot åpent rullesteinsfelt som skrår mot sjøen. Det ble lettet på torven, som ligger rett på rullestein, uten tegn til mellomliggende kulturlag. Tuft 8: Ligger 1 m SV for 7, i baksiden av strandvollen. Tverrmål 2 m, omgitt av voll som er tydeligst i skråningen mot S, ca 1 m bred. Tuft 9: Tufta ligger ca 30 m V for svingen i gangveien. Tufta synes som en tydelig forsenkning, 0,2 m dyp, rundaktig rektangulær, ca 3,5 x 3 m. Prøvestikk (40 x 40 cm) i Ø delen viste kulturlag under ca 15 cm torv. Kulturlaget besto av sterkt trekullholdig organisk matriks mellom stein, og var ca 10 cm tykt. Her ble funnet et flintavslag. Stikket ble gravd til 30 cm dybde. Det ble tatt ut trekull for datering. Flere tufter: Det finnes trolig flere tufter i området enn dem som ble registrert på denne raske befaringen. Ørnehus: I de mer storsteinete løsmasse-terrassene og ryggene i området vest for tuftene, finnes 7 - 8 ørnehus, murte kamre dekket av heller som ble brukt i fangst av levende ørn. Fangeren satt gjemt i rommet, og lokket ørna til seg med åte, som han gradvis trakk nærmere en liten glugge i siden av ørnehuset. Når ørna var nært nok, grep fangeren den i beina og trakk den inn i ørnehuset. Denne fangsten ble drevet inn på 1960-tallet, men hvor langt denne tradisjonen går tilbake er mer usikkert. Noen av ørnehusene er helt intakte, men de fleste er mer eller mindre sammenraste. Konklusjon Tuftene på Eidet vitner om bosetning med røtter i forhistorisk tid. Tuft 6, 7 og 8 ligner steinaldertufter. Det sammenbygde komplekset er trolig et gårdsanlegg fra jernalder/middelalder. Etter som ingen gravrøyser er funnet, er det kanskje mest nærliggende å plassere anlegget i middelalderen - i påvente av resultatet fra 14-C dateringen. Trekullprøvene fra tuft 3 og 9 sendes nå til datering. Bodø, 24.10.1994 Hein B. Bjerck