2004: Steinalderboplass i dyrket mark. Boplassområdet ligger rett nord for Bergerveien, og ca 100 meter nord for Asbjørnrud-måsan. Boplassområdet ligger høyt og åpent i terrenget, og fra området har man vid utsikt mot NV, N og NØ.Høyden over havet er ca 125-130 meter. Sør for boplassområdet går terrenget over i barskog, med en relativt fuktig undergrunn; 100 m sør for boplassområdet ligger Asbjørnrud-mosen. I øst og i vest avgrenses boplassområdet av fornminnefeltene R19131 og R43182, som består av til sammen 10 gravhauger. Åsryggen som boplassen ligger på strekker seg som en halvmåne i Ø-V retning, og langs åsryggen ligger det en lang rekke tidligere registrerte gravminner. Selve boplassområdet er relativt flatt med en svak forhøyning i den sørlige delen. I nordenden av boplassområdet faller terrenget svakt mot nord før det knekker av rundt 125 meters koten. Området ble nydyrket så sent som i 1989, og det er ikke noe matjordslag på stedet. Undergrunnen består av fin, lys sand. Som dyrket mark må det antas at området er meget skrint. Boplassen ble funnet av arkeolog Aksel Mjærum under åkervandring den 19. juni 2004. Mjærum fant ved den anledning et fragment fra nakkepartiet på en mangekantøks, noe udekorert keramikk, samt litt flint. Senere er det også funnet et fragment av nakkepartiet fra en enkel skafthullsøks på boplassområdet.
2013: Befaring 2013, AFK: Ny geometri målt inn.
2021: Steinalderlokalitet, overpløyd og under befaringen ser det ut til at område er benyttet til slått. Gresset var tatt og det var jevnt og fint i underlaget. Beliggenheten ligger på ca. 130 moh, og meget høyt til og uskjermet til å være en stor steinalderboplass. Likevel, området ligger midt i mellom to større gravfelt med dominerende gravhauger. Stort potensial for å skjule anlegg fra jernalderen i undergrunnen. Historisk kart fra 1978 viser at det fortsatt var skog mye lengre nord, og på slutten av 80-tallet var hele lokaliteten nydyrket. Mulig avgrensingen i nord kunne vært noe avgrenset, men vanskelig å si sikkert.