Rundhaug som ligger øverst på en bratt bakke tett under fjellet, utgravd i 1882. I denne rundhaugen ligger det ei hellekiste så lang som en mann og så høg at en kunne krype inn i den. En kan se rett ned i hellekista. Lengderetninga er parallell med vannet, SA-NV. Trass i de to beinstumpene som antas å være etter et brent lik, er det rimeligere å tro at der lå et ubrent lik fra 500-tallet med et lag med bålrester under der igjen. I denne rundhaugen er det nå satt en stolpe. Liket må ha ligget bevæpna med et sverd (jfr. små rester), med bue og piler (jfr. minst 7 pilespisser) og med skjold (jfr. handtak). Resten av gravgodset var slike ting som en vanligvis ikke finner i mannsgraver, bl.a. ei vekt. Vekta var ei skålvekt av bronse der endene av stanga var forma med de for mellomjernalderen karakteristiske dyrehoder med framstående øyne og nesebor, se detaljer i Ab. Dette var før mynter kom i bruk. Det var varer og metallstykker som ble brukt som betalingsmiddel (i eldre jernalder gull, i vikingetida sølv) som blei støpt i barrer eller formet til spiralringer (betalingsringer), og disse blei veid. Det blei funnet 11 spillebrikker. Spillebrikker kom inn i yngre romertid. Det har også ligget en gravhaug med kammer (som blei fjerna i 1830-åra) like NA for denne haugen.