Lokaliteten ligger på sørsiden av innkjørselen til Peder Holters vei 47, på kommunal grunn ved krysset Herregårdsveien/ Peder Holters vei. Her har en liten del av den opprinnelige skogen som fantes i området før utbyggingen startet, blitt bevart. Vegetasjonen består av blandingsskog av gran og furutrær, einer og bjørketrær. Undervegetasjonen består av mose, gress og noe lyng.
På flaten ble det gravd åtte prøvestikk, og av disse var fem funnførende. Det ble funnet slått stenmateriale i fire av prøvestikkene, og det ble også avdekket en dyrkningsflate her.
Stenalderlokaliteten ligger 37 moh., og kan ut fra strandlinje dateres til slutten av eldre stenalder, ca. 4 000 f.Kr.
Fra dyrkningsflaten ble det tatt ut en kullprøve fra prøvestikk 1, ca. 30 cm dypt. Kullprøven har fått kullprøvenr. 2020/32. Fra prøven ble 86 kullbiter vedartsbestemt til 6 bjørk (Betula), 43 furu (Pinus), 4 ek (Quercus), 1 lind (Tilia), 22 kongleskjell fra furu og 10 urtestammer. Til datering ble det sendt kvister av bjørk med egenalder under 20 år. Dyrkningsflaten ble datert til romertid, 130-326 e.Kr.
Under registreringen ble lokalitet ID274438 i utgangspunktet registrert som en del av denne lokaliteten, men det ble besluttet å legge den inn som en egen boplass under etterarbeidet – den ligger noen meter høyere opp i terrenget. Det kan likevel ikke utelukkes at det egentlig er en større lokalitet. Det ene flintfunnet i haven i Herregårdsveien 27, ID274448, hører antageligvis til denne lokaliteten, og viser at det i utgangspunktet før utbygging av villaområdet var en større stenalderboplass her. Prøvestikkene rundt ID274448 viste imidlertid så mye ødeleggelser og forstyrrelser at mesteparten av den opprinnelige boplassflaten nord for Peder Holters vei nok er borte i dag.