Jernvinneanlegg bestående av fire kullgroper og to slagghauger med tilhørende ovnsområder. Ut i fra form og intern organisering av anlegget, synes anlegget å falle innunder kategorien Hedmarkstypen med henholdsvis en avlang og en sirkulær slagghaug.
Lengst SV på hogstflate Ø for hytte på Storstilen (nr. 230); 1) Kullgrop med liten, rektangulær sidegrop i S. Tydelig i terrenget med tydelig voll rundt hele. Skrånende sidekanter inn til rektangulær bunn. Trekull påvist ved stikk med jordbor. 6,5 m N for kullgrop 1, på samme flate som denne; 2) Kullgrop. Tydelig i terrenget med klar voll rundt hele gropa. Skrånende sidekanter inn til flat, rektangulær bunn. Trekull påvist ved stikk med jordbor. Fri for all vegetasjon annet enn lav bunnvegetasjon i form av gress og lyng. Kun 3,5 m N/NØ for kullgrop 2, fortsatt på samme flate; 3) Kullgrop. Mye lik de foregående kullgropene. Tydelig i terrenget med voll rundt hele gropa. Skrånende sidekanter inn til flat, rektangulær bunn. Enkelte små grantrær står igjen på SV'lig del av voll. Ellers hugstfelt fri for trær. Trekull påvist ved stikk med jordbor. Ca. 23 m SØ for kullgrop 3, nesten rett Ø for kullgrop 1, og fremdeles på samme hugstflata; 4) Kullgrop. Tydelig i terrenget med klar voll rundt hele gropa. Skrånende sidekanter inn til flat, rektangulær bunn. Ett enkelt, lite grantre på V'lig voll, ellers et par halvstubber etter tørrgraner i vollen. Trekull påvist ved stikk med jordbor. Mellom kullgrop 1 og kullgrop 2, nærmest kant i kant med voll til sistnevnte; 5) Avlang slagghaug. Tydelig i terrenget og klar haugform. Enkelte større stubber fra hogsten i topp av haugen. Biter med slagg, hvorav enkelte med tydelig rennestruktur synlig i dagen. Rett nord for slagghuagen og kloss i denne; 6) Ovnsområde. Delvis dekket av kvist etter hogsten, men en tydelig, rektangulær grop ligger i kant av kvisthaugen. Kant i kant med gropa kan det se ut til å ligge en mindre, kvadratisk steinsetning med naturstein. Den ene steinen er oppsprukket. Usikkert om dette skyldes varmepåvirkning eller kjøreskader etter hogsten, kanskje mest sannsynlig det sistnevnte. Usikkert hvorvidt steinene skal tolkes som del av ovnsområdet og har hatt en funksjon til dette, eller om de kun utgjør naturlig stein i undergrunnen. Det ble ikke gjort forsøk på å rydde kvist for å få en bedre oversikt over ovnsområdet. Nord for ovnsområde 6, sentralt på flata mellom alle de fire kullgropene; 7) Sirkulær slagghaug. Også denne tydelig i terrenget med klar haugform.To små granbusker i haugens søndre del. Små biter med slagg med rennestruktur påvist ved stikk med spade. Umiddelbart S for slagghuag 7, delvis skjærende inn i haugen; 8) Ovnsområde. Har form som en avflatet forsenkning med tydelig skjæring inn mot slagghaugen i N. I SØ'lig kant av forsenkningen synes det å ligge en avlang, rektangulær steinpakning/hellelegning av inntil hodestor naturstein. En av steinene, en mer firkantet stein med flat topp, står noe høyere enn de øvrige steinene. Mulig arbeidsområde med anbolststein? Også dette ovnsområde avgrenses av den samme kvisthaugen som lå rundt ovnsområde 6. Ingen av ovnsområdene er således endelig avgrenset.
De enkelte kulturminnene er forsøksvis avgrenset ved visuell observasjon og grove stikk med spade og jordbor. Det ble ikke brukt metallsøker for å påvise eventuelle røsteplasser og malmlager. Disse er således ikke påvist på det som må ansees som en relativt grov registrering av lokaliteten.