Samling fornminner bestående av bygdeborg og 3 gravrøyser. Knausen måler ved bunnen 130 x 70 m NNØ-SSV. Fornminne 1: Bygdeborg. Borgen ligger på den ulendte toppen av knausen, som er stupbratt mot alle sider, unntatt mot N. Mot N er et lavereliggende, lite platå av en mur, bygget langs skrenten av kanten. Muren er buet, konvekst mot N. Den ytre kordelengde er ca 30 m. Muren er ca 3 m bred, lav og flat, 0,5 - 0,7 m høy, og bygget av kuppelstein med tverrmål opptil ca 0,5 m. Noen steiner er rast utover skrenten med rotvelter. To stier krysser muren fra N og NNØ. Mot S støter platået mot den høyereliggende toppen av knausen. NV-halvdel av skrenten opptil toppen er dekket av stein som må være en utoverrast mur som har ligget langs kanten av toppen. Denne muren er ca 10 m lang, orientert NV-SØ, og opptil 4-5 m bred, bygget av samme materiale som foregående. Den bringer tanken hen på en beskyttelse av en indre kjerne ("donkejon"). I Ø er toppen beskyttet av en mur, ca 2 m lang, 1 m bred, mellom stupet og skrenten på toppen. Området er svært uoversiktlig pga vegetasjon, slik at det er vanskelig å se sammenhengen skikkelig. Ikke minst av den grunn var det i 1973 ikke mulig å påvise alle de murene som Gaustad skisserte i 1951. Sammenligning med Petersens rapport er umulig, pga at innberetning ikke finnes. Toppen på knausen er en NØ-SV-gående kam, hvor det ligger 3 gravrøyser. I NØ: Fornminne 2: Røys, temmelig uklart markert, og utydelig i terrenget. Den er rund og utoverkastet. I midten en stor grop. Bygget av kuppelstein, mold noe bruddstein. Mål: diameter ca 6 m, høyde ca 0,8 m. Fornminne 3: Røys, ligger ca 2 m mot SV. Uklart markert og utydelig i terrenget. Rund med ujevn, flat profil. Sentrum synes noe forsenket. Bygget som foregående. Mål: diameter 6 m, høyde 0,6m. Fornminne 4: Røys, et par meter SØ for fornminne 2, en mer usikker røys. Uklart markert og utydelig i terrenget. Synes rund, med bratte sider. Mål: diameter 5-6 m, høyde 0,5-0,7 m. Røysene kan forklares som gravrøyser, men kan muligens også være lagre med kastestein. Det ble ikke funnet spor av vannkilde eller brønner på knausen. I brev av 22.12.1948, skriver Sverre Heyeraas at Storberget hver vinter raser ut, slik at gravrøysene på toppen står i fare for å utslettes. Se skisse i Inderøy, bind II.