R 105910 består av fem tufter (S1-S3, S6 og S8), en oppmurt vei (S4), et steingjerde/oppmuring (S7) og en rydningsrøys (S5). To av tuftene (S1 og S2) er tidligere registrert i 2000 i forbindelse med Statnetts utbedringer av kraftlinja mellom Fardal (Sogndal) og Mel (Balestrand) (jf. Furnes 2001: XLVII). For plantegninger av S1 og S2 henvises det til registreringsrapporten fra 2001. De to tuftene ligger på en flate i sørvestre del av lokaliteten. Den ene tuften (S1) ligger i sørkanten av beitemark, med en gran- og bjørkekledd kolle 5 meter mot sør. Den andre (S2) ligger omtrent 35 m lenger mot sørvest i et område med åpen granskog der det mot øst, vest og sør skrår bratt ned. Omtrent 20 m nordvest for S1, like nedenfor en bratt bergknaus i ytterkanten av beitemarka, ble det registrert en oppmuring av stein (S7). Det er usikkert hva oppmuringen representerer, men er trolig rester etter et steingjerde. På oppsiden av den bratte bergknausen i åpen blandingskog, ligger S3 (tuft). Tufta er bygd opp mellom to bergrygger med en oppbygd vei (S4) som går ut mot øst. Like øst for denne veien ble det registrert en samling av stein som ble tolket som grunnmur etter en mindre bygning (S6). Omtrent 20 m nord for den oppbygde veien ligger en rydningsrøys (S5) og markerer trolig lokalitetens nordlige avgrensning. I vestre kant av elva, som også markerer vestre avgrensning av lokaliteten, ble det funnet en oppmuring som trolig er rester etter et kvernhus (S8). Et ildsted fra en av tuftene (S2) ble C14-datert på trekull til yngre romertid, mens trekull fra en annen tuft (S1) ble datert til folkevandringstid. S2 ble også datert til romertid ved registeringen i 2000 (tuft A). I Leikanger bygdebok står det om plassen Bjørge at sagnene forteller at det skal ha vært en gård der i eldre tid, men at gården ble liggende øde etter svartedauen (Bøthun 1965:299).