To fangstmarksgraver. Fangstmarksgrav (Lokalitet A – Pareli 1991). Utvendige mål 7,6 x 7,4 m Grøft 0,6-08 m bred, inntil 0,4 m dyp. Høyde voll Inntil 0,6 m. Fangstmarksgrav (Lokalitet B – Pareli 1991). Utvendige mål 6,0 x 6,0 m Grøft Ikke definert Høyde voll Inntil 0,7 m.
Ca. 20 m fra elva på den flate sletta, sørvest for sætra, ligger det som Pareli har tolket som to samiske gammetufter. I hans artikkel kommer det fram at det var vanskelig å være sikker på tolkningen, da det ikke ble funnet noe ildsted i noen av tuftene ved undersøkelsen, samtidig som han presiserer at vollen i lokalitet A er usedvanelig stor og at kantgrøfter ikke er et vanlig fenomen (Pareli 1991:93).
Pareli gjorde undersøkelser av disse strukturene i 1987 og i 1989. Ingen av strukturene ble totalundersøkt, men det ble grav sjakter tvers igjennom strukturene, og i tillegg ble det åpnet et felt i midten av strukturen, samt et ”kakestykke inngrepp” i lokalitet A.
Strukturene er to sirkulære hauger med grøft rundt. Lokalitet A er 7,6 m x 7,4 m i ytre mål, der vollen er 6 m i ytrediameter og inntil 0,6 m høy. Grøften rundt vollen er 0,6-08 m bred og inntil 0,4 m dyp.
Lokalitet B er 6 m x 6 m. Høyden på strukturene varierer noe, men er inntil 0,7 m. Grøften er ikke like klar som ved lokalitet A. I følge Parelis nedtegnelser gikk det en forsenking tvers over vollen (Pareli 1991:92).
I begge strukturene ser det ut som det har vært en liten nedgravning i midten, men disse er forstyrret av inngrepene som Pareli har gjort.
Både ut i fra Parelis rapport og egne undersøkelser er det påvist en mengde stein blandet med jord i vollene til begge strukturene. I lokalitet As nordøstkant ble det funnet flere store stykker reingevir, ca. 0,2 m ned i vollmassene (Pareli 1991:95). Geviret ble C-14-datert til mellom 720-890 e.Kr.
Etter et besøk på et fangstmarksgravfelt, Svenskhaugan i Ålen, mener vi at disse to strukturene ikke er samiske tufter, men muligens fangstmarksgraver. Dette henger sammen med likhet mellom haugene på Finntjønnan og Svenskhaugan, der det på begge steder forekommer en nedsenking i midten og grøft rundt strukturene. Strukturene ved Finntjønna har større likhet med fangstmarksgravene i Ålen enn med de samiske strukturene vi kjenner til. Fangstmarksgraver er en gravskikk fra jernalder som har blitt tolket i retning av samiske graver. Gravskikken er kjent både i Norge og Sverige og er å finne både i skog og til fjells. Som regel kan de ikke knyttes til eldre jordbruksbosetninger (Skjølsvold 1981, Bergstøl 2004a). Det er funnet fangstmarksgraver fra blant annet Vuludalen og ved Spranget i Rondane, Skjelåvollen i Rendalen og altså i Ålen. Gravene fortoner seg som røyser med jord og stein, og kan minne om en mellomting mellom samiske urgraver og norrøne gravhauger. Ofte er materialet man finner i gravene gjenstander som er vanlig i graver over hele Skandinavia, som f.eks. sverd, pilspisser, draktutstyr osv. Deponering av gevir i disse gravene kan forekomme, og er med på å skille de fra andre samtidige gravskikker fra førromersk jernalder og fram til vikingtid (Bergstøl 2008: 165-169). Funn av gevir styrker antagelsen om at strukturene ved Finntjønnan er fangstmarksgraver.