Kartfestet utifra flyfoto og illustrasjonjer fra registreringen i 1999.
E13-007 Tuft A (beliggende på en liten slette med mosevegetasjon, ca. 40 m fra sjøen med utsikt mot sjøen i N): Tufter (russetufter), korsfundamenter, graver og røyser Generelt: - stort sett bare ett omfar igjen rundt hele tuften (enkelte steder to). - alt treverk er i slitt, men ikke i total oppløsning. - ?ryddig? område med få rester etter tømmer/andre materialer. Disposisjon: Tuften består av hovedrom/boligdel mot SV på ca. 18 m² med spor etter en gangbane i midten (NØ-SV) og spor etter brisker på hver side. Det er rester etter en stor steinovn (røykovn) i østre hjørne. Rommets inngang har vært midt i hytten ved ovnen (NØ), fra et forrom. Ovnen i boligdelen er oppmurt på en platting av treplanker, understøttet av en stolpe satt ned i bakken i ovnshjørnet ut mot rommet. Teglsteinsrester i en haug på ovnsfundamentet. Forrommet (?gårdsrom?) mot NØ har en flate på ca. 14 m². Rommet har markert inngang fra NØ. Rommet kan ha vært et åpent gårdsrom uten tak. Syllstokken i ytterveggen i forgangen (mot sjøsiden) har rester av en fals i overkant; noe som tyder på at det kan ha vært skjelterkontruksjon i denne delen av bygningen, eventuelt på denne ene veggen. Mot NØ ligger et mindre rom på ca. 8 m² som sannsynligvis er badstu. Rommet har inngang fra SV via ?gårdsrommet? i midten. Badstuen har rester etter plankegulv og en stor steinovn/røykovn (grue/badstuovn med varmesprengt stein) som fyller ca. ¼ av rommet (S-hjørnet). For øvrig er det spor etter et rektangulært rom som ligger langs badstuens østvegg. Det er ingen tydelige spor av forbindelse mellom dette og badstuen. Konstruksjoner: Alle synlige hovedkonstruksjoner er laftet med rundstokk eller kløyvd stokk (på en eller to sider). Laftene er tilpasset stokkens form med enkle overlaft som er sagd, kombinert sagd/hugd, eller med skråhugg på begge sider. Tømmeret har langsgående spor på undersiden (meddrag). Det er brukt enkelte jordslåtte stokker som støttekonstruksjoner. Deler av de mellomliggende konstruksjoner (?gårdsrom?) kan ha vært sleppvegg eller skjeltervegg (det er spor i svillen på den ene siden). Utenfor tuften ligger det en del løse bord som har markert avfasing i den ene enden. Mye av tømmeret har hull eller hull med rester av tappinger som kan tyde på sekundært benyttet skipsplank. Ved tuften er det også noen mindre, halvsirkulære steinoppmuringer i tørrmur ? muligens bakerovner.
Tuft B (ligger ca. 60 m SV av tuft A, på et lite høydedrag som dannes av en klippe med rullesteinsur, sikt mot sjøen i tre retninger (NØ-SV): Generelt: - stort sett bare ett omfar igjen rundt hele tuften (enkelte steder to). - alt treverk er i sterk oppløsning (ytterligere tråkk vil raskt ødelegge tuften). - området er fullt av utraste stokker og trevirke i oppløsning. - tømmer fra hytten ligger slengt over et større område ned mot strandbrinken. Disposisjon: Tuften består av hovedrom/boligdel mot SV på ca. 36 m² med tydelig markering av en gangbane i midten (NØ-SV) og lave brisker på hver side. Det er rester etter en stor teglsteinsovn (røykovn) i nordre hjørne. Rommets inngang har vært midt i hytten ved ovnen (NØ), fra et forrom. Ovnen er oppmurt på en platting av treplanker, understøttet av en stolpe satt ned i bakken i ovnshjørnet ut mot rommet. Forvitrede teglsteinsrester i en haug over ovnsfundamentet. Rester av brisker langs begge veggene innenfor døråpningen (og ovnen i NV-hjørnet). De er konstruert av to parallelle bjelker langs midtgangen, understøttet av stolper. Konstruksjonen bærer de perpendikulært kant i kant lagte plankene i brisken. Forrommet (?gårdsrom?) mot NØ har en flate på ca. 30m². Rommet har markert inngang fra NØ. Rommet kan ha vært et åpent gårdsrom uten tak. Mot NØ er det bare rester etter en lav steinmur uten lesbare spor etter tømmervegg. Mot NØ ligger et mindre rom på ca. 8m² som sannsynligvis er badstu. Rommet har inngang fra SV via et forrom (tydelig spor etter et forrom mot NV med inngang fra NV). Det kan ha vært et rom til mot SØ med inngang fra SØ, men det er vanskelig å konstatere om det har vært forbindelse mellom rommene. Badstuen har rester etter en stor steinovn (røykovn) som fyller ca. ¼ av rommet (S-hjørnet). Rester av plankegulv i badstuen; gruen/badstuovnen en røys av varmesprengt stein. På grunn av det skrånende terrenget mot nord, er badstuen bygd opp på en steinfylling for å flukte horisontalt med resten av bygningen. Steinene er sannsynligvis tatt et par meter NV av huset; der det nå er en større grop. Langs Ø-veggen av huset er bakken ryddet for større stein som er lagt til side. Videre er det utenfor huset er det noen mindre, halvsirkulære steinoppmuringer i tørrmur ? muligens bakerovner. Konstruksjoner: Alle synlige hovedkonstruksjoner er laftet med rundstokk eller kløyvd stokk (på en eller to sider). Laftene er tilpasset stokkens form med enkle overlaft (overhogg) som er sagd, kombinert sagd/hogd, eller med skråhogg på begge sider. Tømmeret har langsgående spor på undersiden (meddrag). Det er brukt enkelte jordslåtte stokker som støttekonstruksjoner. Deler av de mellomliggende konstruksjoner (?gårdsrom?) kan ha vært sleppvegg eller skjeltervegg (det er spor i svillen på den ene siden). Utenfor tuften ligger det en del løse bord som har markert avfasing i den ene enden. Mye av tømmeret har hull eller hull med rester av tappinger som kan tyde på sekundært benyttet skipsplank.
Det er til sammen 5 korsfundamenter på lokaliteten ? alle har rester etter korsfot/korsstammens endestykke: et korsfundament med to gravrøyser ligger 20 m SØ av tuft B, 4 andre ligger ca. 20 m V for tuft B. Ved det midterste fundamentet er det mot S bygd opp en slags støttemur med en høyde på rundt 130 cm (muligens et påbegynt fundament?). På NØ-siden er det en grav med eksponert trekiste (lengde 185 cm, bredde i V-ende 55 cm, bredde i Ø-ende 40 cm). I uren SV av de 4 korsfundamentene ligger deler av et russekors: ?korshatten? og to korsarmer (den øverste, lille tverrarmen og den store ? 220 cm). På framsiden av begge korsarmer er det innskåret en sirkel i hver ende. Overflatene er erodert og eventuelle inskripsjoner kan ikke tydes. En mengde løsfunn på lokaliteten, særlig oppe ved tuft B, der det ligger en skipsplanke, beinrester, deler av redskap i tre, rester av bearbeidet trevirke og keramikkskår ? den tradisjonelle keramikken med rødbrun overflate og leirgrå kjerne, samt fragment av krukke/krus med blågrå glasur. Særmerket for isbjørnskallene er at snutepartiet er hogd av, slik at bare jekslene sitter igjen på kraniet. Et reinsdyrgevir ligger i uren SV av anlegget. Et sirkulært lag med treflis Ø for tuft B er sannsynligvis spor etter stedet der vedhogst og bearbeiding av trevirke foregikk. Andre aktivitetsområder rundt bygningene kan også observeres: fra tuft B går det en sti ned mot tuft A, og en sti er ryddet gjennom uren fra tuft B ned til stranden i SV. Øverst i uren NØ for tufteanlegget er det en steinrøys på det høyeste punktet av brinken. Røysen kan derfor også observeres fra sjøen østfra. I uren mellom røysen på toppen og stranden i V, er det midtveis to mindre røyser som ligger på linje med den øverste. Røysene har sannsynligvis tjent som seilingsmerker/overettmerker. Når en seiler inn i Tofamnhamna fra SV og går inn mellom Bommen og Sperra, vil den øverste røysen ligge på siktlinje med korsfundamentene ved tuftene. Tilstand: Mye av trevirket i tuften er råttent og sprøtt. En god del løsfunn ligger eksponert på bakken rundt tuftene, spesielt den øverste ? tuft B.