Lokaliteten på Nordhamna ligger på en 50 meter bred og 25 m lang utstikkende klippe på 7-9 meter over havet. På denne klippen er det kjent tre russertufter med tilhørende kulturlag, tre graver, et jernkors med innhegning, anneksjonsskilt, selvskudd for isbjørn med lokkestokk og spor etter anneksjon og nyere norsk aktivitet (se id 92949, 116432 og 213777).
Lokaliteten er sterkt truet av erosjon og det ble derfor gjennomført en arkeologisk undersøkelse i 2015 for å sikre en grav som stod i ferd med å gå på havet, samt for å kartlegge lokaliteten som tidligere kun var overflatebefart.
Eldre russertuft antakelig 1700-tall består av to tufter (id. 92949-1 og 6) nord på klippen med kulturlag (id. 92949-7) på nord og vestside. En stolpe mellom tuftene indikerer sammenbygging eller nyere aktivitet (id. 92949-4). En liten del av kulturlaget ble gravd ut for å sikre det, ellers ble det gravd prøvekvadranter for å påvise/avgrense laget. Det ble gravd en smal sjakt inn i den ene tufta for å avgrense tuften mot erosjonskanten. Sjakten avdekket tregulv og ovnsfundament i sørvestre hjørne.
Yngre russertuft antakelig 1700-tall består av en avlang tuft med tre rom sør på utstikkeren (id. 92949-2 og 3) med kulturlag på nord og vestside (id. 92949-7). Det ble gravd prøvekvadranter for å påvise/avgrense kulturlaget og det ble tatt prøver fra et anneksjonsskilt i det østre rommet. I østre rom av tuften står det et stativ fra russisk anneksjonsmerke fra 1899 (id 92949-8).
Grav etter engelsk sjømann fra St. Sebastians forlis 1938 (id. 92949-5) ble identifisert i 2015.
For mer informasjon se rapport fra undersøkelsene i 2015 (ved Arild Vivås).