Feltet omfatter: Hovedsakelig på Kaupangkilens NV-side: 1. Handelsplassen som markerer seg som et område med svart jord, som inneholder bygningsrester og funn i tilknytning til disse. Knausepartiet Bikjholbergene hvis N-ende ligger ca 40m SØ for våningshuset på 1029/5, og som gjennomskjæres av veien ut til Lamøya. Følgende beskrivelse er tatt fra Kaupangundersøkelsens nettsider http://www.kaupang.uio.no/om/bakgrunn.html. Det er skrevet av prosjektleder og professor Dagfinn Skre: "Ny arkeologisk utforsking av Norges første handelsplass, vikingenes by Hva var Kaupang? Handelsplassen i Sciringes heal (Skiringssal), nåværende Tjølling, nevnes i den beretningen som kong Alfred av England lot nedtegne da handelsmannen Ottar fra Hålogaland besøkte kongens hoff på slutten av 800-tallet. Stedet betegnes som án port, en havn med bebyggelse, hvor det foregikk laste- og lossevirksomhet, handel og håndverk. Stedfestingen av Skiringssal-kaupangen var lenge et stridsemne blant historikere og arkeologer, men i dag er det ikke lengere tvil om at den lå på gården Kaupang i Tjølling. Stedet er det eneste i sitt slag i Norge, og Sverige (Birka) og Danmark (Ribe) har også bare én hver. De store mengdene med til dels sjeldne og flotte funn, de tykke kulturlagene med omfattende rester etter hus, veier, brygger og virksomhet av mange slag, og de mange vitnemålene om kontakter med hele det nordeuropeiske området, gjør Kaupang til den uten tvil mest interessante arkeologiske arbeidsmark i norsk vikingforskning. Funnene fra Kaupang. Det er flere ganger tidligere foretatt arkeologiske undersøkelser på Kaupang. I 1867 kartla antikvar Nicolay Nicolaysen en av gravfeltene omkring handelsplassen, og han undersøkte 79 gravhauger. Kort etter århundreskiftet fortsatte professor Gustafson utgravningene på gravfeltene. Siden gjorde folk på stedet nye og til dels rike funn under jordarbeid. I 1950 startet Charlotte Blindheim sine undersøkelser, som fortsatte frem til 1967. Disse tok i første gang sikte på å kartlegge gravfeltene i området. Deretter, i perioden 1956-67, ble det foretatt en utgravning i svartjordsområdet, der selve bosetningen hadde ligget. Området kalles svartjordsområdet fordi kull, aske og annet avfall fra vikingtidsbyen har farget jorden svart. Ved disse utgravningen ble det funnet to bryggeanlegg, seks hustufter, frankiske keramikkskår, perler, mynter, smykker, gjenstander av jern, bly, bronse, sølv og gull, fragmenter av vevredskaper, spinnehjul, ferdigprodukter (bl.a. gryter og støpeformer), halvfabrikata og avfall av kleberstein og et betydelig innslag av glasskår og glasstaver. Undersøkelsene har brakt fram mer enn 10.000 funn. Mange av disse belyser kaupangens handels- og kulturkontakter med utlandet. Mot Birka i Mälardalen peker funn av ringspenner og bronsebeslag, mot Russland og Orienten funn av arabiske mynter, mot Rhin-egnene glass- og keramikkfunn, mot Frankerriket, Irland og England mynter, smykkesaker og skålvekter. Det er også gjort funn av norske eksportartikler, bl.a. kleberkar og jern. Nye undersøkelser 1997-2006. I 1997 overtok 1. amanuensis Dagfinn Skre ledelsen av Kaupang-undersøkelsen etter Charlotte Blindheim. Han har la planene for nye undersøkelser på Kaupang. Hovedmålet for den nye Kaupang-undersøkelsen er å vinne ny innsikt om handelsplassen fra vikingtid på Kaupang i Tjølling, Vestfold, om dens betydning og sammenheng med lokalområdet omkring, med innlandet innenfor, og med det kulturfellesskap den inngikk i omkring Skagerrak, Nordsjøen og Østersjøen. Deler av den nye undersøkelsen startet allerede i 1998. I 1998 og 1999 gikk vi manngard over åkrene på Kaupang for å lete etter oldsaker og spor etter menneskelig aktivitet. Resultatene fra denne undersøkelsen overgikk selv de mest optimistiske forventninger. I løpet av disse åkervandringene fant vi mer enn 1300 vikingtidsgjenstander på overflaten av åkrene. Blant de mest spennende var funnet av et oppløyd glassmakerverksted med ca. 150 glassperler og produksjonsavfall. Hovedundersøkelsen var en stor utgravning i svartjordsområdet. Utgravningen varte i 3 år, fra 2000 til 2002. Ny digital teknikk gjorde det mulig å gjennomføre undersøkelsen på en effektiv måte. Samtidig ble resultatene fortløpende gjort tilgjengelige for publikum. Utgravningen i svartjordsområdet var åpen for publikum i 2001 og 2002, og en del ble utstilt etterhvert som de ble gravet fram. Den nye kunnskapen om Kaupang skal også gi et bedre grunnlag for å sikre bevaringen av kulturlagene i svartjordsområdet, gravfeltene omkring og kulturlandskapet, og bidra til at det etableres varige ordninger for skjøtsel og formidling på stedet. Dagfinn Skre, prosjektleder for Kaupang-undersøkelsen"