RUSSETUFT Den sørlige tuften av to (se også A4-140, som ligger 7m mot nord) har en grusvoll på 3 sider med hjørnestolper med innhakk til liggende veggplanker stående ved 3 av hjørnene og en stående stolpe mellom de 2 på østsiden. Utenfor den på østsiden er resten av tuften uten tydelig voll (2 rom som i (0415 ?- UKJENT NUMMER) men med en del røde mursteinsbiter. En hjørnestolpe i SØ hjørne. Det er 2,25 m mellom de 2 sørlige hjørne- stolper innenfor vollen og 2,18 m mellom de 2 østlige. Vollen er 0,70 m bred og hevet 0,05 m over bakken. Det ligger mose og stein inni tuften som utenfor. Stolpene er 0, 25 m i diameter og 0,25 m over bakken. Det er 2,38 m mellom den sørøstlige stolpen og den i ""bislaget"". Det ligger en del små trebiter over hele området og en gul mursteinsbit. Mellom tuftene og hytta A4-051 står 2 trepinner med 0,06 m diameter i hver sin steinrøys med 9 m imellom. Pinnene er 0,20 m og 0,5 m over bakken. " Følgende tekst er ment som supplkerende opplysninger etter registrering gjort av Hein Bjerck & Geir Olsen 15.08.99.: Lokaliteten må betegnes som russisk fangststasjon bestående av to hytter (A4-117 og A4-140), og et utbredt kulturlag med usedvanlig mye materiale eksponert i dagen. Det meste av området mellom tuftene må betegnes som mødding, det samme er tilfellet for området sørøst for den hytten som ligger lengst fra strandbrinken. I dette kulturlaget ble det i overflaten dokumentert børseflint, ildflint, svært mye keramikk (store skår som ligger samlet), brent bein, kull, filtbit, treflis og tjære. Det ble bla. funnet deler av et keramikkar som antas å ha tjent som tranlampe. Det meste av keramikken var av rødlig farge, den hadde til dels tynt gods, og ofte full av sot. Det ble også funnet glassert keramikk, denne er også rødlig. Tuft A4-117 har også markerte veggvoller, og en konsentraasjon teglstein i det nordvestre hjørne av tuften kan ha vært ildsted, men dette er meget usikkert. Tuften ligger mellom to markerte groper i terrenget, opphav og funksjon knyttet til disse gropene er ukjent. I og rundt tuften ligger det mange skår av gråsort keramikk, samt skår av rødlig type med glassur. Også ved denne tuften ble det funnet ild og børseflint av ypperlig kvalitet. I tillegg ble det dokumentert rygghvirvler etter stortorsk og glasskår. Tre av hjørnestolpene som er synlige i den mest markerte delen av huset har tydlige sleppveggsfurer. MILJØOVERVÅKINGSSYSTEM SATT UT OVER TUFTKOMPLEKS NERMEST STRANDBRINKEN AV HEIN BJERCK OG GEIR OLSEN 1999. Kristin Prestvolds beskrivelse fra 2002:" Russetuftkompleks bestående av to russetufter; russisk fangststasjon. Mellom tuftene (A4-117 og A4-140) ligger et utbredt kulturlag (mødding) med mye materiale eksponert i dagen. Det samme er tilfelle for området sørøst for tuften som ligger lengst fra strandbrinken, A4-117. Tuft A4-140 (ytterst mot brinken) har tydelige veggvoller, to rom, og ildsted i NØ-hjørnet. I det vestlige rommet finnes forekomster av både rød (russisk) teglstein og gul (hollandsk) tegl. På sørsiden av tuften ligger en stor mødding, denne kan ha vært et eget rom i strukturen, men dette er meget usikkert. Tuft A4-117 har også markerte veggvoller, og en konsentrasjon teglstein i NV-hjørne av tuften kan ha vært ildsted. Tuften ligger mellom to groper i terrenget. I og rundt tuften ligger skår av gråsort keramikk, samt skår av rødlig type med glasur. Også her ble det funnet ild- og børseflint av ypperlig kvalitet. Blant de mange beinrestene (rein, sel, bjørn) ble det observert ryggvirvler etter stortorsk. Tre hjørnestolper har tydelige sleppveggsfurer. Fangststasjonen er utsatt for erosjon, og i 1999 ble det satt opp et overvåkingssystem på tuft A4-140 for å følge erosjonen (beskrevet mer i detalj under respektive tuft)."