Beskrivelse fra lokalitet:
Det ble registrert et automatisk fredet kulturminne bestående av en boplasslokalitet. Lokaliteten ligger på ca.17-18 moh. Det ble funnet flint i fire prøvestikk og i tillegg ble det funnet brent bein, brent leirklining, leirkarskår, trekull og skjørbrent stein i nesten samtlige prøvestikk. Det ble også funnet glasskår, keramikk og krittpipe fra nyere tid. Det ble funnet ballastflint i to prøvestikk som lå i skråningen mot nord/nordøst. Jordmassene i disse to prøvestikkene hadde en helt annen karakter enn de som lå oppe på flaten, den var ikke fet og kullblandet. Jordmassene på selve flaten besto av svartbrun sandjord som var fet og tung. Jorden har vært dyrket her og jordmassene var preget av å være omrotet, det var heller ingen skarp grense mellom sandjorden og undergrunnen. Lokaliteten kan ha vært brukt over en lang periode noe jordmassene og funnene indikerer. Dateringen kan være fra jernalder-middelalder. Høyden over havet utelukker derimot at det er en boplasslokalitet fra eldre steinalder. På bakgrunn av fylkeskommunenes registrering utførte Kulturhistorisk museum en utgravning på Labo i 2006. Under utgravningen kom det frem spor etter flere hus som har stått der: Et stolpebygd hus fra vikingtid, et bryggerhus og en årestue fra tidlig middelalder og en bygning fra 13-1400-tallet. Den sistnevnte bygningen hadde kjeller bygget i sleppverk og et hjørneildsted. Denne type bygninger er kjent fra byer som Oslo i middelalder, men ble ikke vanlige på landsbygda før på 1800-tallet. Det ble gjort funn av en mengde grønt vindusglass i tilknytning til dette huset, noen med maling hvorav enkelte viser tydelig spor etter forskjellige geometriske former. Plassen ble fraflyttet en gang tidlig på 1700-tallet. Den store mengden gjenstandsfunn fra utgravningen er uvanlig utenfor bystrøk. Det ble gjort en rekke funn fra vikingtid og middelalder, men det var spesielt mange funn fra 15-, 16- og tidlig 1700-tallet. Funnene inkluderer en mengde skår av keramikk, krittpiper, glass, bronsekar, deler av baksteheller i kleber, vektlodd, jerngjenstander som båtnagler og 17 mynter, noen så gamle som 300-tallet. Mange av gjenstandene er importvarer. Det er mange praktfulle og eksklusive gjenstander og mye som kan knyttes til handelsvirksomhet og drikking. Son ble et ladested på 1600-tallet og var en viktig havn for tømmer og plankeeksport. Utgravningen forteller oss at Labo kan ha vært et handelssted lenger tilbake i tid enn det de skriftlige kildene forteller om Son, kanskje med et vertshus. Da skipene ble større og lastet med tyngre lass kan Labo ha utspilt sin rolle som handelsplass. Utløpet ved Hølenelva kan ha blitt for grunt og havnen måtte legges lenger sør.
Beskrivelse fra Enkeltminne:
F1 Prøvestikk: Det ble gjort to funn av flint ca.15 cm ned i profilen: et avslag og et fragment Flintavslaget har deler av cortex igjen og er av god kvalitet, fragmentet er brent. Det ble også gjort funn av brent bein, skjørbrent stein og brent leire. F2 Prøvestikk: Det ble gjort fem funn av flint ca.15 ¿25 cm ned i profilen: et avslag og fire fragmenter. Flintavslaget har deler av cortex igjen. Flinten er av ulik kvalitet og fargen varierer i forskjellige gråtoner. Det ble også gjort funn av brent bein, skjørbrent stein og brent leire. F3 Prøvestikk: Det ble gjort et funn av flint ca.10 cm ned i profilen: et fragment. Flintfragmentet har deler av cortex igjen. Flinten er mørk grå. Det ble også gjort funn av brent bein og brent leire. F4 Prøvestikk: Det ble gjort et funn av flint ca. 20 cm ned i profilen: et fragment. Flintfragmentet er av god kvalitet, gråbrun av farge. Det ble også gjort funn av brent bein, brent leire og et leirkarskår. Leirkarskåret er magret, fargen er grå på utsiden, mens innsiden har en svart blank skorpe. Største tykkelse: 6 mm. Største lengde: 36 mm.