Beskrivelse fra lokalitet:
I forbindelse med Forsvarets planer om bygging av kystradarstasjon på Oksbåsheia, med tilhørende veganlegg fra nordlige del av Angen-gårdene opp til stasjonen, ble det foretatt en arkeologisk registrering av berørte områder i perioden 28. juli - 13. august 1998. Berit Vennatrø var med som feltassistent i tidsrommet 28. - 31. juli og Ragnar Vennatrø var med som feltassistent i tidsrommet 3. - 13. august. Rut Helene Langebrekke Nilsen fungerte som feltleder. Det ble i alt utført 26 dagsverk i felt. Fra Vitenskapsmuseets arkiv kjenner man til at det er gjort en rekke funn av gjenstander fra steinalderen i området fra gårdshusa på Angen og området der veien er tiltenkt å ta av opp mot radarstasjonen (område B). Området utgjør en vid bukt etter en trang passasje fra S. Det var derfor sannsynlig at man i dette området ville støte på kulturminner som er automatisk fredet etter kulturminneloven. I forbindelse med reguleringsplan for Oksbåsheia vindpark, med tilhørende veganlegg, riggområde og hyttefelt fra sjøen ved Angen opp til toppen av fjellet, ble det foretatt en arkeologisk registrering av berørte områder under marin grense i perioden 04.09.-07.09.2006. Arbeidet ble utført av arkeolog Knut Harald Stomsvik og arkeolog Rut Helene Langebrekke Nilsen. Det ble i alt utført 50 timeverk i felt. Under årets( 2006)undersøkelse ble lokaliten avgrenset mot sør, da dette ikke ble gjort i 1998. Det viste seg at lokaliteten er stor og strekker seg sørover helt til vika som ligger sørvest for vegen til husa til Angen. Antatt utbredelse av lokaliteten er basert på prøvestikk og lokaltopografiske forhold. Området er brukt trolig siden yngre steinalder og frem til dags dato og vil trolig inneholde spor i form av nedgravninger i undergrunnen (ardspor, stolpehull, kokegroper med mer) og funn av artefakter i matjordlaget. Funnliste 2006 Prøvestikk nr. 1: 2 flintavslag, 3 flintbiter. Fragmenter av trekull og moderne keramikk i hele stikkets dybde. Også en del skjørbrent stein. Stikket ble ikke gravet til steril, da det ble påtruffet en steinhelle. Steinhellen er sannsynligvis en syllstein tilhørende den gamle gården som sto her. Under undersøkelsen i 1998 ble det også påtruffet en slik i stikk nr. 217. Steinhellen i stikk 217 ble påtruffet 80 cm under overflaten. Prøvestikk nr. 2: 2 flintavslag, brent bein, skjørbrente stein, sannsynlige ardspor, samt staurhull, trekullblandet masse og en jernnagle (ikke tatt med inn). Prøvestikk nr. 3: 2 flintavslag, 1 flintbit Prøvestikk nr. 4: 1 mikroavslag av flint. Mulig ardspor ved ca 30cm dybde, grå stripe ca 5cm bred i svart lag. Forkullet strå funnet nede i den grå stripa. Skjørbrent stein og trekullbiter ned til ca 30cm. Prøvestikk nr. 5: 2 flintavslag, noe skjørbrent stein Prøvestikk nr. 6: 1 flintavslag, 2 flintbiter Prøvestikk nr. 7: En del skjørbrent stein (ikke tatt med inn) Prøvestikk nr. 8: 1 kjerne av flint. Stikket ikke gravet til steril. Prøvestikk nr. 11: Skjørbrent stein (ikke tatt med inn) Prøvestikk nr. 12: 1 flintavslag, noe skjørbrent stein
Beskrivelse fra Enkeltminne:
Det mest interessante området langs strekningen er området ved Nygård. Området, som ligger på ca. 30 m.o.h., utgjør en skjermet vik med muligheter for å sette ut båt på fjorden i Ø og S. Selve viken er en svakt hellende flate mot Ø. På Ø-siden av vegen mot Nygård er en sirkulær forhøyning i terrenget som viste seg å være en gårdshaug. Vegen ned til Nygård går tvers over denne gårdshaugen, som har en diameter på ca. 25 m. Gårdshaugen består av et ca. 70 cm tykt lag med kullblandet kulturjord. Under gårdshaugen finnes det spor etter en steinalderboplass ev. bronsealderboplass, med flintavslag, ardspor og stolpehull (se vedlegg E: Prøvestikkskjema over stikk nr. 216 og 217 med beskrivelse). Området umiddelbart V for vegen og gårdshaugen er i dag en potetåker og N for denne ligger det en innhegning beregnet for kyr. Begge disse områdene ble overflateregistrert da de lå mer eller mindre åpne. Ved denne noe grove overflateregistreringen ble det funnet både flint- og kvartsittavslag, noe som indikerer at det også på denne siden av vegen har vært forhistorisk bosetning. Det ble tatt 2 prøvestikk V for vegen og S for steinuren, og i prøvestikk 204 som ble tatt i kuinnhegningen ble det gjort funn av et keramikkskår som er datert av Ian Reed, NIKU til 1600-tallet. Keramikkskåret lå 50 cm under overflaten i noe som så ut som homogen sand. Konklusjon område B, strekning 1 Området ved krysset ned til Nygård er sensitivt med henblikk på automatisk fredete kulturminner, på begge sider av vegen. På Ø-siden i umiddelbar nærhet av vegen ligger det en gårdshaug som kan gå tilbake til middelalderen da Angen lå under Rein kloster (pers. med. grunneier Sverre Angen). Gårdshaugens tykkelse varierer noe, men er opp til 70 cm dyp og består av kulturjord med til dels mye avfall i. Fordi laget med kulturjord er så tykt er det trolig at steinalder/bronsealderboplassen som er påvist under ligger noenlunde urørt, da moderne jordbruksmaskiner ikke har trengt så dypt ned i massene. På V-siden av vegen er det ved overflateregistrering funnet både flint og kvartsittavslag i dyrket mark. Det er derfor trolig at man under dyrking av jorden på denne siden har trengt ned i selve boplassområdet og at dette er omrotet. En utbedring av vegen bør derfor skje på V-siden av vegen. Funnliste Område B, strekning 1: Prøvestikk nr. 200: 1 stk. flintavslag. Prøvestikk nr. 202: 1 trønderkeramikkskår - datert 1700-tallet, 1 stk. hestetann, fragmenter av brente bein, 3 nagler av jern, 1 bit treverk. Prøvestikk nr. 204: 1 stk grovt keramikkskår, datert 1600-tallet, nordtysk/sydskandinavisk. Prøvestikk nr. 216: 1 stk. flintavslag. Overflateregistrering i potetåker: Rundkjerne av kvartsitt, 1 bipolar kjerne av flint, 2 flintavslag og 1 mulig kvartsavlag. Overflateregistrering i kuinnhegning: 1 avslag av kvartsitt.