Lokaliteten er naturlig avgrenset av bergnabber i øst og sørvest og av myr og negative prøvestikk i sør. I nord stiger terrenget bratt opp mot en bakketopp. På bakketoppen er det påvist negativt avgrensende prøvestikk. Lokaliteten er ikke godt avgrenset i vest og nordvest men terrenget stiger også i denne retningen og antyder en naturlig topografisk avgrensing. Lokalitetens antatte utstrekning er ca 260 kvm. Det var 6 positive prøvestikk på lokaliteten. Disse bestod gjennomgående av 15-45 cm etterfulgt av et 10-30cm lag med sandgrus og småstein og deretter større stein eller berggrunn i bunn. Torven var tykkest i den nordvestlige skråningen. Det ble gjort spredte funn i hele sandgruslaget, men hovedsaklig i de øverste 10cm. Det ble ikke påvist trekull i lagene. Lokaliteten kan være delvis forstyrret av aktivitet i forbindelse med planting av trær. Kulturlag ble ikke påvist på lokaliteten. Ingen tidsdiagnostiske redskapsfunn ble gjort, men det foreligger en skraper og et avslag med skraperretusj på lokaliteten. Funn av flekkefragmenter samt fragmenter av bipolare kjerner fastlår bruk av både bipolare og regulær flekketeknikk på lokaliteten. Mye av avslagsmaterialet er bipolært redusert og det ble og funnet to mulig diagnostiske avslag fra koniske kjerner. Totalt ble det gjort 46 funn, derav 35 flintavslag, 4 kvartsavslag og 1 avslag i bergkrystall og 1 avslag i bergkrystall. En liten del av funnmaterialet viste antydning til ildpåvirkning eller vanrulling. Lokalitetens høyde over havet (15 moh.) antyder ifølge strandforsyvningskurven for Averøy en datering som kan strekke seg fra sein tidligmesolitkum og helt fram til tidligneolitikum. Det er ingen klare diagnostiske trekk i funnmaterialet som kan tidsfeste lokalitetens brukstid mer nøyaktig, men materialet peker i retnin gav en datering til både seinmesolitkum- og tidligneolitikum. De mulige avslagene fra sylindriske kjerner kan dessuten indikerer en tidligneolittisk bruksfase.