Lokaliteten er kraftig forsyrret av dyrkingsaktivitet. Det er registrert funn i prøvestikk og ved åkervandring på et ca 80 x 80m stort område. Flaten har naturlige avgrensinger i sør, sørøst av en steil bergrygg. Mot vest, sørvest stiger landskapet opp mot en nydyrket flate på toppen. I nord, nordvest skråner terrenget oppover og i øst, nordøst heller terrenget relativt bratt nedover. Verken i nord, nordvest eller øst, nordøst er lokaliteten godt avgrenset, men funnfrekvensen avtar kraftig i disse retningene. Sørvest på lokaliteten, inn mot bergveggen og ca 17 moh ligger den største konsentrasjonen av funn og her ble det påvist et område med bevart kulturlag. Det ble påvist kulturlag i tre prøvestikk, i RB 30, KV 28 og BR 28. Stratigrafien i disse består av ca 5 cm torv i toppen etterfulgt av 20-25 cm dyrkingsjord, 7-14 cm kullholdig kulturlag, 10-30 cm mørkgrå sandgrus og 15-25 cm sandgrus med stein i bunn. Lagdelingen er klarest i RB 30. P bekgrunn av en fortolkning av stratigrafien og funnfrekvensen i de ulike lagene kan det skille ut to relativt kalre faser på loakliteten. Det kan også ha vært flere faser. Utenom de kulturlagsførene stikkene ble det registrert 21 positive stikk. Antatt utstrekning for kulturlagsbeltet er ca 240 kvm. Totalt ble det registrert 612 funn på lokaliteten. Det er 576 flintavslag, 12 avslag av bergkrystall og 2 kvartsavslag. Det er ikke påvist tidsdiagnostiske redskapsfunn som kan datere lokaliteten presist, men tvert imot er det artefakter med en vid dateringsramme og elementer i funnmaterialet som spriker i flere retninger. Av redskaper ble det funnet en lansettmikrolitt, en egg fra en kjerneøks, 2 skrapere og 3 bor. En håntakskjerne og flere bipolare kjerner i både flint og bergkrystall er representert i materialet, samt flekker og mikroflekker av flint. Regulær mikroflekketeknikk er altså påvist, men majoriteten av avslagsmaterialet ser ut til å være redusert i bipolar teknikk. Lokalitetens høyde over havet (16-18 moh) antyder ut fra strandforskyvningskurven for Averøy en datering som kan strekke seg helt fra tidlig- til seinmesolitikum. De to seperate funnkonsentrasjonene i hendholdsvis kulturlaget og lengre ned i den grå sandrusen representerer sannsynligvis to ulike bruksfaser. Den øverste er av seinmesolittisk karakter, men funnkonsentrasjonen under må være eldre. I RB 30 ble det funne tre avslag av bergkrystall, samtlige i kulturlaget. Det bel tatt ut tre kullprøver, to fra kulturlagene i RB 30 og BR 28, og en fra kullaget i dyrkingshorisonten i RB 30. Dateringene fra kulturlaget i RB 30 viste 7420 +- 160 BP (T-15511), Seinmesolitikum. Kullhortisonten i RB 30 viste 3120 +- 85 BP (T-15512) og samsvarer med dateringene av de øvrige avsviingshorisontene fra lokalitetene i området.