Heller. For det meste ligg der tett med store steinar på botnen, men på ein stad er det sers skaplege høve, her er det i ny tid bygd båser for dyr. Bein er f. i helleren, uvisst kor, B 11861. Ved veiutvidelse på begynnelsen av 1970-tallet, er veigrøften plassert omtrent i takdryppet av endel av helleren. Endel av gulvet var blitt sprengt vekk, og skråningen fra det opprinnelige hellergulvet og ned til veigrøften var på flere steder helt dekket av utrast, kull- og beinholdig kulturjord (Bjørn Myhre, 1978). I 1979 ble helleren undersøkt på grunn av forstøtningsmuren som vegvesenet skulle bygge for å beskytte resten av kulturlaget. Konklusjonen etter undersøkelsen ble at lokaliteten byr på et stort antall kilder til feiltolkning og forvirring. Seinere tids bruk av helleren har forstyrret eldre kulturlag. Dessuten hadde store deler av kulturlaget blitt fjernet i forbindelse med veiarbeide. Men antageligvis består lokaliteten av to hoveddeler; en forbundet med de øvre lagene og en med de nedre lagene (Lisa Gay Bostwick).