Beskrivelse fra lokalitet:
Blestertuft. Denne er automatisk freda og regulert til spesialområde bevaring i gjeldende reguleringsplan
Beskrivelse fra Enkeltminne:
Blestertufta måler 15 m fra sørvest til nordøst, og på det meste 8 m fra nordvest til sørøst. FORNMINNEBESKRIVELSE: Tufta kan deles i 3 hoveddeler. Den øverste og nordligste delen av tufta består av et flatt nedgravet golv, som måler 4m SØ-NV og 3m SV-NØ, og er avgrensa av en meget markert voll, 2 m bred og 80 cm høy på gavlenden, og 1.5 m bred og 40 cm høy på sidene. På SV-siden, mot resten av tufta, er det ingen voll. Den midtre delen kan deles i to langs tuftas midtakse, med ei naturleg skråning på NV-del. Denne er 3m bred øverst, og smalner noe videre nedover. Den er avgrensa mot yttersiden i NV med en noe uklart markert voll, fortsettinga av den ene sidevollen nevnt ovenfor, som er 1m bred og 25 cm høy. Den sørøstre delen av midtpartiet er også et flatt, nedgravet golv, 1.5m NV-SØ og 6 m NØ-SV, og med en voll på SØ-sida som er 2m bred og 25 cm høy på yttersiden, og på det meste 85 cm hevet over golvet. Det er et fall på 90 cm mellom de to flate golvene. Den nedre delen av tufta er ei flate som er jevnhøyt med det flate golvet på den midtre delen. Her sees ingen voller, men heller et fall til terrenget utenfor, hvor slagghaugen ligger under kvister og busker. Lengst mot vest er det ei grop, imens det omtrent midt på flata stikker flere kantstilte hellere og andre steiner opp av marka. Dette er jernvinnas ovn, imens fallet nedenfor utgjør slagghaugen. I det hele utgjør tufta eit tilsynelatande typisk eksempel på ei liten blestertuft av type 3A, slik Irmelin Martens definerer det i ¿Jernvinna på Møsstrond i Telemark¿ fra 1988 (se sider 77, 80-1, 94-5, 97-8). Dette skulle tyde på at tufta stammar fra mellom 950 og 1300 AD (se Martens s. 145) Av ovnen så kan man på nordøstre side se på overflata to kantstilte heller, med en stein som støtte bak den ene. Dette utgjør en oppmuring rundt 25 cm lang. Sørøstre side er hele 1.45m lang, med en rektangulær stein lagt tvers over midten. Ellers er tre hellere synleg på denne siden. På sørvestsiden er det enkelte steiner som kan tyde på en vegg der óg. Det er vanskeleg å tyde på overflata kva slag omn dette er, da så lite er synleg, men elles er det kun sjaktovner funne med denne type blestertuftar (Martens s.84). Lengden på veggen i søraust er mykje lengre enn det som er vanleg, og virkar nærast som om det er to omnar side om side (Martens s.70-2).