Ø for og kant i kant med sykkelstien langs Ospeveien, fjellknaus orientert NØ-SV, 6x4m, h 1,75m. Der stod en bautastein, 1,2m høg og tre hauger; i den ene haugen ble det funnet et drikkehorn. Sagnet om Imehornet (en variant av vallerhaugsagnet) er knyttet til denne lokaliteten. Sagnet: "To Brødre paa Gaarden Ime ved Mandal sad og drak i Julen. De kom da til at "trækkes" om, hvorvidt den ene af dem turde ride rundt en Haug dersteds og raabe efter Tunskaal. Han paatog sig at ride, og da han red rundt tredie Gang, aabnede Haugen sig, og der blev rakt Manden et fuldt Horn. De, der stod og saa paa det, raabte, at han skulde ride ind paa en Bygager, der var i Nærheden. Han gjorde saa, og Hornet blev kastet efter ham. Nogle Draaber traf Hesten paa Lænderne, og Kjødet dat af lige til Benet. Hornet blev imidlertid liggende paa Bygageren, og derfor kunde Haugtroldet ikke faa det tilbage. Det opbevaredes længe på Ime, og da det endelig solgtes, sagde de gamle, at man ikke mere kunde vente nogen Lykke der paa Garden. Haugen kaldes endnu Ime-Haugen". En annen variant av sagnet: "En Mand ved Navn Erik kom ridende fra Mandal. Da han kom midt for Jøshaven, raabte han i sin Beruselse: Skjæmk Erik en Tuneskaal. Med det Samme kom en Mand ud af Fjeldet med et Horn i Haanden. Nu blev Erik bange og red i fuldt Trav; men Manden halede alligevel ind paa ham. I sin Angst raabte Erik: Godvætte, haa skaa e rie henne? Der svaredes: Rid i Bygaageren! Da red han ind i en Bygager. Her kunde Manden ingen Vei komme; derfor kastede han hornet efter ham. Det traf hesten bag, saa baade Hud og Skind gik af. Saaledes blev Manden frelst. Ageren, som nu benyttes som Engstykke, bærer endnu Navn af Bygageren. I Øslebø paa Fuglestvedt vises Hornet endnu. Naar det gaar i stykker, skal Verden forgaa". I Universitetets oldsaksamling fins det ei tegning av hornet fra den tid da det ennå lå på Ime. Ifølge Ab 1872 har hornet ett sølvbeslag om munningen, ett i enden og ett på buken. Sølvbeslaget om munningen er forsynt med to bein og føtter i form av ørneklør. På sølvbeslaget i enden står det: EAS (bondens initial) og GOD (bondekonas initial). På sølvbeslaget om munningen står det: "Gech er idt gegerhoren so from. Beder er gegh ful en tum. Ho sum mich wil tidt utdrichke, dette sir gech dich po love, han schal til at sowe". Bokstaven g i diktet må alltid leses som j. Drikkehornet oppbevares i 1864 på Nordre Fuglestveit i Øyslebø og brukes som krutthorn; det bærer et messingbeslag fra 1789 med innskrift: "Dete er Imehornet". Det hadde opprinnelig sølvbeslag og ble først solgt til en gullsmed i Mandal, men så kom en av forfedrene til Fuglestveit-mannen og kjøpte det, og i 1865 ligger det altså på Nordre Fuglestveit i Øyslebø.