På det høyeste punktet: Rester av en rundrøys. Klart markert og bygget av middels ogstore bruddstein og rundkamp. I SV-kant er de bygget en betongplatting, 2x2m. I røysa et krater, d 2m, dybde 0,75m. Steinen er her murt sammen med betong, antagelig har krateret tjent som skytestilling. 10m SØ for røysa er det lagt opp et brystvern, l 7m, br 1m, h 0,75m. Steinene er antagelig fra røysa. Det er flere flate stein her som kan ha tilhørt et gravkammer. Inntil og V for brystvernet er det en tuft bygget av betong, stein og murstein. I røysas N-kant et furutre, ellers bevokst med lyng og gress. Nåværende mål: D 5m, h 1m, men den har antagelig vært adskillig større. Det kan dreie seg om et anlegg fra siste krig, men ingen av steinene synes sprengt ut i nyere tid. Stedsnavnet "Storevarden" tyder på at det kan være en gravrøys. Ifølge Dag Hundstad: "Halse og Harkmark" bd. II, s. 35, heter den Storevarden for å skille den fra heietoppen foran som heter Lillevarden, og at det var tyskerne som tok stein fra gravrøysa på Storevarden for å bygge mur rundt vakthytta her under andre verdenskrig.