Gårdsanlegg fra jernalder eller middelalder kalt Tøfthaugen. Anlegget dekker i dag et område på om lag 1600 m2. Gårdsanlegget består av tufter etter mellom seks og ti bygninger, én mulig gravhaug, flere røyser av kokstein og rydningsrøyser. I skogen utenfor området ligger det rydningsrøyser og åkre som kan gå tilbake til tiden da denne gården var bebodd. Området er ikke endelig avgrenset. Tøftehaugen ligger på gården Ellingsberg. Navnet Ellingsberg stammer trolig fra middelalderen og er nevnt i dokumenter så tidlig som i 1338. Muligvis kan gården føres så langt tilbake i tid som til jernalderen, da den kanskje var en del av en gård som kan ha hett Berg (som senere er delt i de nåværende gårdene Ellingsberg og Alvsberg). Selve navnet Tøftehaugen kommer av ordet tuft og viser at disse har vært kjent i lang tid. Det er ikke foretatt arkeologiske utgravninger her, men tuftene på Tøftehaugen ligner de hustuftene som arkeologen Sigurd Grieg undersøkte på Øvre Gilberg i Vingrom i 1937. Gårdsanlegget på Øvre Gilberg er datert til vikingtid/tidlig middelalder, ca 800-1200 e. Kr. Alle bygningene på Tøftehaugen har ikke vært i bruk samtidig. Flere av hustuftene skjærer inn i andre tufter. Dette sammen med tuftenes orientering gjenspeiler ulike bruksfaser. Det er av samme grunn vanskelig å angi det nøyaktige antallet tufter, men tallet ligger mellom 6 og 10. Den største av tuftene er om lag 7x4,5 m stor og ligger helt ut mot den bratte skråningen med fritt utsyn over dalen. Veggene i tuftene vises som lave rekker av stein. Bygningene har trolig vært laftete og den nederste stokken i laftet, syllstokken, har hvilt på disse steinene. Noen av tuftene viser antydning til gavlsval og svalganger. Ved én av tuftene er inngangspartiet tydelig markert med en stor steinhelle. Enkelte av tuftene har slike ildsteder eller årer. Variasjonen i utformingen av tuftene gjenspeiler trolig husenes ulike funksjoner, fra bolighus og fjøs, til bryggerhus og kanskje en smie? Tuftene har trolig dannet et tun med mange bygninger hvor hvert bygg hadde ulike funksjoner. Gravhaugen Gravhaugen ligger helt i nordvestenden av tunområdet, litt for seg selv ut mot terassekanten. Haugen er 4-5 m i diameter og ca 0,5 m høy. Som andre gravhauger, er den tilnærmet rund og er jevnt buet i profil. Koksteinsrøyser Det ligger flere koksteinsrøyser i området. Den mest markante ligger i nordvest. Koksteinshaugene består av skjørbrente steiner og trekull. Fåberg historielag har i samarbeid med Oppland fylkeskommune satt opp skilt ved tuftene.