Helleren er vestvendt, med et ca. 20 m langt overheng som på det meste gir 2 meter tørt område fra hellervegg og ut til dråpefallet. Det er mulig å stå oppreist under helleren. Den er noe sammenrast i sør. Etter å ha påvist en kullkonsentrasjon i grunnen, ved hjelp av stikkbor, ble det gravd ett prøvestikk ca. midt i helleren. Under et 12 cm tykt torvlag følger et 3-4 cm tykt kullag bestående av svart mold og grus. Under dette er det gulbrun grussand. Kullaget ble ikke funnet i andre deler av helleren. Trolig er kullaget rester av et ildsted. Det ble ikke funnet skjørbrent stein i kullaget. Massen fra prøvestikket ble såldet i vann. Dateringsprøve ble tatt fra kullaget med funnet av retusjeringsflisa (T-16203). Trekull herfra er datert til 375-185 f.Kr., dvs. til førromersk jernalder.