PÅ dette området har gårdens folk funnet jernslagg. Lars Røisgaard hadde ca 1945 sett slagg ligge oppi dagen på stedet. Ved registreringen ble slagg ikke funnet p.g.a den tette vegetasjoner. På en lav rygg som grenser inntil S-siden av den grasbevokste flata ble funnet en stor, rund kullgrop, overgrodd med dvergbjørk inne i gropa. Sidene omkranset av bjørk og einerkjerr. Den grasbevokste åpningen er skjermet på alle kanter unntatt mot Ø av sammenhengende lave rygger. Området er sannsyneligvis en gammel setervoll, og peker seg også ut som et naturlig sted for jernutvinning. De omliggende myrene er sterkt jernholdige, vannet har enkelte steder oljeaktig overflate, stein og jord har rødbrun farge. I Ø-kant av det store myredraget 800-1000m Ø for området der slagg er funnet, finnes flere større og mindre grusrygger med hovedretning N-S på Ø-og V-siden av rødmerket turiststi som går over fjellet i SSV-lig retning. Denne stien er den samme stien som de brukte når de gikk med krøtterne til setra. Seterveien som tok av fra hovedveien gjennom bygda ved Brøsterud, den siste gården i Uvdal, var i bruk inntil 2.verdenskrig , opplyste Lars Røisgaard. 2 av ryggene, henholdsvis på Ø-og V-siden av stien, ruver sterkt i det ellers flate landskapet. I dette strøket hadde Røisgaard hørt at det også skulle være funnet jernslagg. Delet mellom Slåttelien seter og Bjørkebuseter 30/3,5 følger omtrent stien med retning N-S. Høyere oppe i lia i S-lige retning for grusryggene finnes i hvertfall to setervoller, hvor ingen nulevende kan huske at det har stått hus, opplyste Røisgaard.