1967: Samlebeskrivelse for alle haugene ved Tingvollheimen: Feltet består av 1 steinsetning og 55 gravhauger, hvorav 2-3 er langhauger. Med sikkerhet vites at 3 andre er slettet. At minst 11 til er fjernet, framgår av flyfotoet.På feltet - i dets SV-lige del, på begge sider av Tingvollveien - finnes 2 uregelmessige grupper med tilsynelatende reiste blokker. De er imidlertid nokså tvilsomme som fornminner. Fornminnene fordeler seg på de respektive eiendommene: 2065/2: Feltets NØ-lige utkant. Begrenset av 2064/4,5,6, dyrket mark Nordre Løkke (2065/9) 2065/14 og Lekvollveien. Tilsammen minst 22 hauger, flere kant i kant. De fleste er runde, et par er imidlertid langhauger, den ene avskåret av Lekvollvn, den andre hel, og med regelmessig overflate, NV-SØ ca 15m. En rundhaug avskåret av jorde, en annen ligger på delet med 2065/14. Flere av rundhaugene er ruvende, men de fleste er vide og noe flate, d gjennomgående 8-10m, h 1-1,4m. Den største haugen finnes nær delet med Lekvoll (i matr. Tune lille, 2064/4,5,6) og inntil Lekvollvn's N-side. D 15-20m, h ca 1,75m, opprinnelig sikker 2m eller mer. Flere bærer sterkere eller svakere spor av roting, noen synes urørte. Ellers i denne skogteigen finnes spredte større blokker over bakken. De er rimeligvis jordfaste, men kan tenkes å markere graver under flat mark. Området er bevokst med blandingsskog med tett bunnvegetasjon av løvkratt. På det tilgrensende jorde (2065/9) mot N-Ø sees på flyfoto spor av flere slettete hauger - minst 11. Jordet er ifølge eieren blitt undersøkt av tidligere fylkeskonservator Opstad med henblikk på flatmarksgraver. I furuskog på kronen av raet begrenset av E6 mot S ogtomt nr 9 mot Ø: 3 gravhauger, alle runde, samt en rundaktig haug med bratte kanter - nokså tvilsom som fornminne. Gruppen omfatter: Lengst i V den ruvende Kongehaugen kant i kant og Ø for denne en opprinnelig tilsvarende ruvende haug. Den er nå nærmest et svært blokkfylt krater i bakken, da den engang ble sprengt ut til kjeller for hus. Den forannevnte rundaktige haugen kan være oppgravet masse etter denne virksomheten. N-NØ for kraterhaugen en noe mindre haug. Kongehaugen og dens nabo i Ø ligger på en bergknaus. De er ca 20m i d og opprinnelig ca 2m h. I Kongehaugen finnes et grunt, vidt søkk i toppen. Bygslede tomter u 2065/2: T.nr 6: 1 rundhaug, bare SV-siden igjen. Resten utjevnet, markert med grov rundkamp. Brukt som steinbed bevokst med 4 bjørketrær. I inntil ca 0,5m's avstand fra og rundt haugfoten - unntatt mot N: 4 blokker, avstand 2-6m. Kan være jordfaste eller skutt opp av telen. Ved porten på penene på villaveiens SV-side: 4 blokker inntil l 4m, br 1m og h 0,5m i uregelmessig firkant, sidenes l 6-8m, kortsidene ca 4m l, orientert NØ-SV. Disse danner således en slags steinsetning. Men dette kan skyldes tilfeldigheter idet steinene kan være skutt opp av telen. Villaens eier, Jan Ødegård, Grålum, fortalte at de oppstikkende steinene hvert år presses høyere opp. T.nr. 7: N for bakeriet/konditoriet og E6, på gressplenen og på morenens rygg: Rundhaug, vid, utjevnet. Synes urørt. På delet med t.nr. 9/t.nr. 14: Halvparten av 1 rundhaug. T.nr. 9: Inntil N-siden av E6. 4 gravhauger, hvorav den ene noe avlang, resten runde. Alle haugene er nokså ramponerte, delvis p.g.a villaveien. V-delen av haugen på delet med t.nr. 7 og 14 slettet. Her garasje. T.nr. 12: 1 rundhaug, flat og vid, på delet til t.nr. 14. Bevokst med noen løvbusker, gress og lyng. T.nr. 14: 1 rundhaug se under t.nr. 7. 1 rundhaug på delet med tomten mot Ø, nr 12. Den del av haugen som ligger på t.nr. 14 praktisk talt slettet. 2 hauger, den ene noe avlang, SØ og SV for villaen, slettete. Intet funnet. T.nr. 15: NNØ for villaen 1 rundhaug, bevokst med 1 stor gran. S for villaen 2 rundhauger, den ene avskåret av huset. T.nr. 16: SSV-SV for villaen, praktisk talt kant i kant 3 rundhauger, d inntil ca 10m. 1 haug V for huset. Naturtomt. Haugene er pent holdt i hevd. T.nr. 17: Mellom villaen og den NV-for liggende garasje 1 rundhaug, nå firkantet. 1 haug inntil Lekvollveien og inntil delet til nabotomten - nr 15 - i ØSØ visstnok slettet. T.nr. 18: 1 rundhaug nokså ødelagt. Grenser i V til jorde. 2065/3: I V-delen av Tingvollheimens hage, Ø for Tingvollveien: 4 rundhauger, klart markerte, den NØ-ligste med fotkjede synlig unntatt på S-siden. Alle noe toppede, synes urørte. Tilsådd med gressplen og bevokst med store, vakre furuer. D 9-11m, h 0,7-1m. I denne gressplen finnes 6 noe kantede blokker, h 1-1,1m,br 1-1,2m, t 1m, som står i en slags uregelmessig halvsirkel setning med åpning mot N. Steinavstand 4-11m. Ubetydelig Ø for disse 6, 2 blokker til av tilsvarende form og størrelse. Alle skal være blitt reist ved anlegg av Tingvollheimens have. Tvilsomme som fornminner. 2065/14: SSV for villaen mot Lekvollveien: 1 rundhaug, nokså ramponert. Brukt som steinbed. På delet til skogteigen 2065/2: 1 rundhaug, godt bevart. Delvis bevokst med løvog bartrær. Alle de forannevnte og beskrevne haugene er av steinblandete rundkamp og tydelige i terrenget. De er for det meste klart markerte, men flere er utflytende, særlig i skogteigen 2065/2 og på villatomtene, hvor de ofte er dekket av gressplen. Mange er toppede, til dels ruvende, andre mer vide og flate. Rundt enkelte har man kunnet konstatere fotkjede, til dels av store rundkamp. De fleste er nok berørte, men noen ser helt intakte ut. Flere av oppsitterne mente å huske at det er gjort funn i området, men kan ikke huske hva som ble funnet eller hvor. Tillegg 1983: Funn fra tidligneolitisk tid, funnet ved anlegg av E6 gjennom Tune. Funnstedet var rett V for svingen i Tingvollvn.
Tillegg 1985: I forbindelse med omlegging av E6 som nå går gjennom feltet, ble haugene 41-44 undersøkt av UO 1969-71.Ved samme anledning ble 1/2 haug igjen S for nr 42 undersøkt (ikke på kartene 1:1000). Fra samtlige hauger gravfunn. Eja. N for tomtene 65-2-12 og 65-2-14 ble i samme tidsrom undersøkt en sta boplass og ca 20 flatmarksgraver fra ja og eja. På kronen av raet mellom Tunevannet og Tune sag fantes kullgroper. Funntomme. Fra graver under flat mark antagelig i området 1378 E18 R06-7: C.11209-10: Gravfunn, eja. f på gnr 65. C.12567-70: 65/3. C.12571-72: De to sistnevnte funn 200m fra førstnevnte. Jfr E. Johansen: UOÅ 1951-53, se litteratur.
ØFK, 2012;
Flere arkeologiske utgravinger, dispensasjoner, nødutgravinger, overvåkinger m.m. av gravminnene i dette gravfeltet er fortatt gjennom hele 1900-tallet. Mange av rapoortene er kommet fram i topografisk arkiv hos Fylkeskonservatoren og konverteres nå til Askeladden. Under følger en oppsummering av de ulike undersøkelsene. NIKU foretok en tilstandsregistrering av gravfeltet i 2004 og 2009, og trolig er beskrivelsene av haugene under hvert enkeltminne tilstanden i nettopp 2004/2009. Trolig er ikke de ulike tidligere utgravingeresultatene vært kjent ved tilstandsregistreringen.
ØFK 2017:
I juli vart ØFK involvert i ei overvåking i samband med utbytting av ein tett kloakkledning mellom Tingvollveien 3 og 5. I den samband vart det funne 5 flatmarksgraver som den nye kloakkledningen måtte sno seg mellom.
ØFK 2018:
I forbindelse med Store Tune sykkelvei påviste vi en grop med brent bein og keramikk (enkeltminne 65) og gammelåker (enkeltminne 67 og 68) i sjaktene. Feltgeometrien ble utvidet øst og sørover. Morten Bertheussen.
I september 1983 foretok Øystein Johansen en utgraving i området, etter at kommuneingeniør Ola L. Pedersen hadde levert inn kermamikkskår fra Lundvold. Gravingen ble gjennomført i et område som var meget omrotet p.g.a. veiarbeide i forbindelse med anleggelse av E6 gjennom Tune. Den oppsamlede sand- og jordhaugen ble gravet gjennom og sollet. Det resulterte i 6 keramikkskår og 32 flintavslag (et med retusj). Keramikken er av typen traktbeger TN-C (enkeltminne_53).
Den 28.05.1973 ble det startet arkeologiske undersøkelser av Lars Aure i forkant av ny E6-trase, under tilsyn av Karl Vibe-Müller. På traseen Alvim-Kalnes ble matjordet fjernet ned til den lyse sandbunnen i 400-500 m lengde. 13 kullflekker avtegnet seg mot undergrunnen, noen kun grunne kullflekker, andre kunne være flatmarksgraver. Nr. 5 og 6 i Vibe-Müller sin rapport er strukturer som er ca. 1,0 m lange. I profilen er det 20 cm grasvart masse med kullflekker etterfulgt av 10 cm rødbrun sandmasse over steril undergrunn. Det ble ikke funnet oldsaker under gravingen. Det kommer ikke klart fram i den korte rapporten eksakt plassering av disse mulige flatmarksgravene. Mulig er det under grav nr. 44 og 41.
I august 1915 gravde Jan Petersen ut 6 gravhauger på eiendommen Lundvold, da haugene stod i fare for å forsvinne ved nydyrking (oppløying) av området. Bakgrunnen for undersøkelsen var at det ble levert inn et leirkar og en beltestein til Oldsaksamlingen som viste seg å være fra en fjernet gravhaug (a) som lå der uthuset ble bygget på gården Lundvold. På østsiden av dette huset lå en annen ødelagt gravhaug (b). Denne ble undersøkt av Petersen uten å gjøre funn. Grav (c) var en helt ødelagt gravhaug som lå mellom gården og Tingvollveien (NV for Petersens grav nr.6). Grav (d) var en tvilsom gravhaug, som veien til gården går over. Petersen foretok en arkeologisk utgraving av haugene 1-6 med følgende resultat; Gravhaug 1: var 11 m (N-S) x 9 m (Ø-V), avskåret av stueveggen på Lundvold i Ø. Haugen bestod av sandjord, men i 3 nedgravingen (40-50 cm i dm) opptill 30 cm under den opprinnelige markoverflaten i mitdten av gravhaugen var det svart brent jord. I tillegg ble det funnet 3 kar i haugen. C.21752. Gravhaug 2: lå 17 m SØ for nr.1. Den var 6,40 m (N-S) x 5,80 m (Ø-V) og 0,60 m høy. Det var et 10-15 cm tykt brannlag 0,25 m over bunnen av haugen (ca. 1,0 x 0,80 m utbredelse). C.21753. Gravhaug 3: Rett S for nr.2. Ca. 7 m i dm og 0,4 m høy. Det ble ikke gjort funn av oldsaker i haugen. Garvhaug 4: lå rett S for nr.3. Ca. 8 m i dm. C.21754. Gravhaug 5: 6 m Ø for nr.3. ca. 6 m i dm og 0,4 m høy. Haugen er steinsatt (fotkjede?), men steinene er fjernet i forbindelse med dyrking i Ø. Funn av skjelettgrav fra vikingtid med sverd, spyd og kleberkar. C.21755. Gravhaug 6: 2 m Sø for nr.5. Dette var en utpløyd haug, anslått til å være 18 m i dm (N-S) og ca. 0,9 m høy. Sørenden av gravhaugen er avskjært av veien (Tingvollveien). Ingen oldsaker ble funnet i haugen, men jordlagene viste en tydelig oppbygd haug. Geometri på Petersens graving: Det er usikkert hvilken nummerering som samsvarer med haugene på enkeltminne-nivå og de Petersen gravde. Det som vanskeliggjør plasseringene, er at referansene er til gården Lundvold som ikke eksisterer idag. Her er et forsøk på geografisk tolkning; Petersens nr.3 er enkeltminne 54. Petersens nr. 4 er enkeltminne 55. Petersens a) er enkeltminne 56. Petersens b) er enkeltminne 57. Petersens utgravde haug nr.1 er enkeltminne 40 i Askeladden og nr.44 på kommunekartet. Petersens utgravde haug nr.2 er enkeltminne 36 i Askeladden og nr.40 på kommunekartet. Petersens utgravde haug nr.5 er enkeltminne 6 i Askeladden og nr.11 i kommunekartet. Petersens utgravde haug nr. 6 er nr.5 i Askeladden og nr. 10 i kommunekartet. Den ødelagt haugen som Petersen omtaler som c) kan være enkeltminne 35 og nr.39 i kommunekartet og mulig haug som omtales som d) kan være enkeltminne 37 (nr.41 i kommunekartet).
I perioden 1969-1971 gravde Danckert Monrad-Krohn, Oldsaksamlingen ut 7 av gravhaugene som ville bli berørt av E6 traseen. Fra kommunekartet ble det gravd ut nr. 41-42-43-44-45-46 (tilsvarende enkeltminne 37-38-39-40-41-42). Alle haugene er veldokumentert i egen rapport. I tillegg ble det funnet minst 20 flatmarksgraver under de utgravde haugene.
*Haug 1 er nr.43 (enkeltminne 39). Haugen var rund, ca. 12 m i dm og ca. 0,75 m høy. Svak forsenkning i den avflatete topp. Under torven var et brunt sandjordlag med spredte små trekullbiter. I sentrum ca. 0,75 m under overflaten, under den brune sanden, var et sirkulært kullag, diam. ca. 2,5 m, tykkelse 8 - 2,5 cm. De fleste funnene ble funnet i dette kullaget, bl.a. over en kg brente bein, nevnerbeholder, benkam, miniatyrleirkar og leirkarskår. Under haugen lå en flatmarksgrav som er eldre en haugen. Her ble det funnet brente bein, uornert leirkarskår og kull. C.32755.
*Haug 2 er nr.42 (enkeltminne 38). Gravhaugen var en skjelettbegravelse, trolig fra tidlig folkevandringstid. Haugen var svakt elliptisk i formen, ca. 12 m i dm NS x ca. 10 m ØV og ca. 0,75 m høy. I toppen en grunn forsenkning. Under torv og utvaskningslag var lett, brun sandjord. Litt V for haugens sentrum, ca.30 cm under haugens overflate, kom en ned på en kjernerøys lagt opp av rundkamp. Røysa dekket en rektangulær kiste kantet med stein. Kisten var spadd gjennom gammel markflate, ned i morenen. Innvendige mål: lengde ca. 2,40 m, br. ca. 0,50 m, dybde ca. 0,20 m. Orientering NS. Rester av en underkjeve i S. Inne i graven ble det funnet bl.a. 3 korsformede spenner, en annen bronsespenne, nål (bronse), 30 rav perler, to spinnehjul, mye lerikar m.m. Det ble også funnet tekstilrester på noen av spennene. C.32756.
*Haug 3 er nr.41 (enkeltminne 37). Haugen var ca. 15 m i dm og 0,80 m høy. Spor etter fotgrøft. Funn av mye potteskår/leirkar, bronsefragmenter, jernfragmenter og noe brent bein. Under haugen ble det funnet 16 flatmarksgraver og ardspor. C.32757.
*Haug 4 er nr.44 (enkeltminne 40). Den var rund, ca. 13 m i dm og ca. 0,5 m høy. Rett under torv og utvaskingslag lå en rund røys på gammel markflate, diam.ca. 11 m. Røysa besto av rundkamp, to lag i midten, forøvrig mest et lag. På markflaten i sentrum var et brannflak. Det ble funnet totalt 4 flatmarksgraver under haugen (A-D). I haug-graven ble det funnet en gullperle, (mulig sølv), hempe av gull/ sølv, en liten gullkule (0,6 cm i dm), en bronsefibel, benkam, mye lerikarskår, brente bein (inkl. 25 tenner) m.m. C.32758.
*Haug 5 er nr. 45 (enkeltminne 41). regelmessig haug bygget av stein med en tynn jordkappe over. C.34357.
*Haug 6 er nr.46 (enkeltminne 42). En lav, vid haug/ steinlegning bygget av et lag stein med jordkappe over. Diam. 19 m, høyde 0,3 m. Haugen var delvis omgitt av en fotgrøft. Sentralgraven var en rektangulær nedgravning, 2,5x 1,4 m, orientert NNØ-SSV, dekket av 4 store heller. Funnene i hovedgraven var bl.a. en skjoldbule, 2 spydspisser, kniv, remspenne (alt i jern). C.34358. Like utenfor haugens steinpakning ble det funnet en flatmarksgrav (II) og en under steinpakningen (III). I flatmarksgrav II ble det funnet nesten 1 kg brente bein, en fibula (jern) og leirkar. i flatmarksgrav III ble det funnet leirkar (ca. 17 cm høyt med bunndm på 8,5 cm) og brente bein med kullblandet jord.
*Haug 6A C.34359; fremkommet under det gamle matjordlag under haug 6: en steinlegning med diam. 19 m og høyde 0,3 m (jfr. foregående nr.) I det utgravde område ble det observert konstruksjoner som utgraveren tolker som stolpehull med og uten steinskoning, ildsteder, jordgravde palisadevegger, leirgulv og ardspor. Funnene er dels fra disse konstruksjoner, dels mellom disse. Utgraver mener at de fleste konstruksjoner må dateres til eldre steinalder, Nøstvet-tid. I området rett N for haug 6, var matjorden fjernet i traseen for den nye europaveien (50 m langt stykke). Her ble det funnet en flatmarksgrav. I en gravgrop som var 0,45 m i dm og 0,13 m dyp ble det funnet (C.34361) et lite stykke smeltet bronse, 1,5 x 0,7 cm. 2 g, 93 leirkarskår (355 g), av løst brent, rødgult gods magret med grove kvartskorn og 1620 g brente bein. Det ble tatt ut to kull- og jordprøver fra flatmarksgraven.
*Haug 7 (ingen tidligere referanser, ikke på kommunekartet). En lav og sirkulær grav, halvparten allerede fjernet. Ca. 8 m i dm og 0,25 m høy. Funn av et sammenpresset leirkar med brente bein i. C.34360. Kartfesting av denne haugen er vanskelig, da referansene til tomt nr.16 og nr.8 ikke vites idag.
I desember 1987 var Tune kommune i gang med anleggese av gangvei mellom Tune Store Torg og Tune Rådhus. Gangveien ville skjære inn i sikringssonen på vestsiden av "Kongehaugen" (nr. 55 på kommunekartet og enkeltminne 51). Anne-Sophie Hygen overvåket gravingen 15.12.1987, som strakk seg etter flere kompromiss i samråd med Oldsaksamlingen inn til 2,70 m fra selve haugen. Ved gravingen av traseen forbi haugen og videre nordover, ble det påvist spredt kull og små, ujevne kullflekker ca. 0,5 m dypt. Ca. 3,30 m V for NV-delen av selve haugen, ble det påvist kull i profilen av gravingen. Det ble ikke tatt ut kullprøver herfra.