F1: Hustuft. Lengde NV-SØ ca 20 m, bredde 13 m. Klart markerte voller. Vollenes bredde ca 2 m, høyde 0,5 m. Bevokst med gress og lauvtrær. Noen stein er synlig i vollene. Tufta er noe nedgravd i terrenget og åpen mot SØ. Dette kan ikke være en nausttuft da den ligger minst 4 m over havet og ikke er åpen mot sjøen.
Lengst i NV:1. Rundrøys, klart markert, men mindre godt synlig. Mose- og gresskledd, i SV kant noen bjørketrær. En del hodestor stein synlig. Synes urørt. D. ca 8 m, h. ca 1,25 m.Ca 0,5 m SØ for 1:2. Rundrøys, klart markert og godt synlig i terrenget. Bekledd med gress, mose og en del lauvtrær, (bjørk og rogn). Materialet består av runde steiner, fra nevestore opp til hodestore. Litt S for røysens midte et større søkk (3 x 1,5 m) hvor det har vært omrotet. Fotkjede syner i SV kant. Mål:D. ca 13 m, h. ca 2,5 m.
I den søndre delen av reguleringsplanområdet ligger det en åker som skal reguleres til kolonihage. Her ble det på overflaten funnet flint og brente bein over et større område. Det ble ikke funnet noen konsentrasjon med flint/brente bein. Funnet har fått nr C36351 a-c.
Åsene faller slakt, tildels meget slakt av mot alle kanter unntatt mot Ø-N-NV-V. Den er oppdelt i 3 koller som stiger suksessivt mot N, ved 3 markerte NØ-SV-gående kløfter hvorav den NV-ligste er dypest. Åsens slake sider har spor av murverk, hvorav det som følger åsens SØ-kant er tydeligst. Muren her begynner i åsens S-kant på Ø-siden av den SØ-ligste kløften, følger åsens SØ-Ø-kant frem til kløftens NØ-ende, som den krysser og opprinnelig sikkert har sperret. Den består av bruddstein av varierende størrelse, gjennomgående mellomstore. Er endel lav- og mosegrodd, men likevel lett å følge. Hovedretningen som ryggen. Samlet l ca 50m, st br 2m, h 0,2-0,5m. På kløftens NNØ-side forsvinner muren delvis, men dukker opp i korte stubber og i enkeltliggende stein frem til åsens Ø-ligste punkt, hvor bratthenget begynner. I den NV-ligste og dypeste kløftens N-ende finnes en del store blokker som naturlig sperring og på en avsats på denne kløfts V-side finnes "mur" av samme type som foregående. NV-V-kanten er svært bratt. "Mur" kommer igjen i SV, dels naturlig oppsprukket berg, dels opplagt mur. Denne "muren" går ned i kløften ved den tydelige murens begynnelse. Innenfor og 6m NØ for foregående mur i kløften, og også i kløften; mur, av store bruddstein og blokker. Den st blokkens h 1m, br 0,8m. Fortsetter på NNV-siden av kløfta, der den er nedgrodd, men likevel tydelig. Dreier mot N og NNØ. Samlet l 17m, st br 2m, h 0,5-1m. Øverst i ØNØ vider kløfta seg ut til en forsenkning, hvor det er fuktig og sannsynligvis mulig å samle vann. I det indre borgområdet ellers, til tross for at det er ganske kupert, er det mindre muligheter for å samle vann. Delet følger den SØ-ligste kløften, slik at ryggen med den tydeligste muren tilhører 113/2 mens resten av åsen med St. Hansberget tilhører 113/8. Den tydelige muren er oppdaget av Sigurd Huser, Huser i Nes.
Gravfeltet består av 2 rundhauger, 2 rundrøyser og 2 langhauger. Langhaugene og rundhaugene ligger på en N-S-gående rekke fra toppen av bergryggen og nedover S-skråningen. Øverst og N-ligst:2 rundhauger. Bygget av jord og stein. Begge med krater. Gressbevokste. D 6 og 7m, h 0,75m. 10m mot S og kant i kant: 2 langhauger. Med fotkjeder. Bygget av jord og stein. Bevokstmed kratt. Nesten halvdelen av den S-ligste ligger S for Ø-Vgående gjerde. L 12 og 14m, br 5,5m, h 0,5m. 17 og 38m Ø for rekken med gravhauger ligger: 2 runde røyser. Delvis orvertorvede og gressbevokste. D 3m, h 0,5m. Litt Ø for den Ø-ligste røysa har ligget en rund steinlegning med fotkjede, fjernet ved grøftegravning.
Feltet består av minst: 26 dyregraver, som ligger i system. Da skogen imidlertid er tildels meget tett og uoversiktelig, må en regne med at flere finnes.De fleste ligger på rekke NØ-SV, noen i siksakformasjon, innbyrdes avstand 2-30m. De begynner 10m Ø for bergknaus som stikker ut i moen lengst i SV og fortsetter NØ-over med relativt jevne mellomrom mot et lite tjern, kalt Hengebrønn, i ØNØ-delen av moen. S for tjernet og på dets Ø-side ligger de noe mer spredt. På N-siden av tjernet finnes også 3 graver som tilsynelatende tilhører samme system. Tilsammen sperrer systemet av hele moen mellom åsryggene. Gravene er tildels meget klart markert og tydelige. Alle er runde med traktformet eller V-formet profil. D 4-6m, dybde 0,75-1,5m. En skogsvei som går over moen i retning NØ-SV, går gjennom midtre del av feltet. Etterkontroll ved John Erik Sunby 15.11.1984.Da var den delen av feltet som ligger V for V-ligste skogsbilvei ødelagt. Skogen var nedhugget, og grunnen utplanert. Det er usikkert hvor mange dyregraver som er ødelagt. Ved registrering i 2006 ble R39496 breskrevet som følgende: På en langstrakt furumo ligger et fangstanlegg som omfatter minst 27 fangstgroper. Gropene ligger hovedsakelig på to rekker orientert nordøst-sørvest, og har i dag en utstrekning på ca 230 m nordøst-sørvest og 80 m nordvest-sørøst. I tillegg ligger en enslig grop (F27) 100 m lenger mot vest. Lengst mot nordøst ligger 3 groper (F1-2, F26) øst for en ca 50 x 80 m stor dødisgrop, kalt Hengebrønn. Den nordligste rekken av groper (F3-14) danner en lett kurvet linje og begynner rett vest for dødisgropas nordvestre ¿hjørne¿ og fortsetter nedover en vestvendt slak skråning og litt utover en noe lavereliggende fuktigere flate. F3-8 ligger oppå flata, F9-10 ligger i den vestvendte skråninga, mens F11-14 ligger nede på flata i det mer myrlendte området. I vest møtes de to rekkene. Den sørligste rekken (F15-23) danner en ganske rett linje, orientert noe mer øst-nordøst - vest-sørvest. Avstanden mellom gropene er her mer uregelmessig med 3 konsentrasjoner á 3 groper. F15-17 ligger på den nederste flata, F18 i skråninga og F19-23 ligger oppå flata. Sør og sørøst for dødisgropa ble det registrert tre mindre groper (F24-26) som er såpass små at de antakelig ikke er fangstgroper. De er likevel tatt med som en del av lokaliteten.
Samlinga har en utstrekning på 75 m Ø-V og 5-10 m N-S.Samlinga består av 4 røyser. Disse ble nummerert fra V mot Ø.1). Tørr røys, 8 m i tverrmål, 0,5 m høy. Innenfor en 1 m brei krans av stein uten særlig vegetasjon er røysa flat og torvdekt. Byggematerialet er avrunda fjørestein av middels størrelse. Røysa er ganske godt synlig i terrenget.Ca. 15 m ØNØ for 1, ligger2) Ei tørr røys. 11 m i tverrmål, bare den aller nederste del igjen. Byggematerialet som 1. Delvis torvdekt. Godt synlig i terrenget.Ca. 3 m ØNØ for 2, ligger3). Ei tørr røys, ca. 9 m i tverrmål og 0,5 m høy. Av samme type som 1. Mindre godt synlig i terrenget enn 1 og 2.Ca. 12 m Ø for 3, ligger4). Ei tresidig røys, ca. 9 m fra spiss til spiss, 0,5 m høy. Byggematerialet er sannsynligvis som 3, men røysa er fullstendig dekka av grastorv. I midten av røysa er ei grop, ca. 1 x 1 m og 0,5 m djup. Røysa er ikke godt synlig i terrenget.Tradisjon: I røys nr. 4 skal det ha vært funnet ein "gullbolle" men den blei kasta pä sjøen.
På høyeste punkt på NØ siden av Kisteneset. 1)Steinlegning, sterkt overgrodd og bevokst med grass, lyng og einer. Steinlegningen synes bare å bestå av et til to lag stein. En del større kantete og runde stein synes å markere rester av en eller flere ramme konstruksjoner. L:NV-SØ, 14 m br. 8 m, h: 0,3-0,4 m. 5 m SØ for 1 2) Steinlegning, bygd av jord og stein, grassbevokst.Uklart markert men tydelig i terrenget. Formen er noe uregelmessig, antageligvis kvadratisk med tverrmål 4 m, h. 0,1 m. 2) er noe tvilsom som fornminne.
Lengst i N og på en bergrygg: Fornminne 1: Gravrøys, rund, godt synlig i terrenget, men noe uklart markert, særlig i S hvor den flyter mere utover. I N en liten tue, diameter ca 1/2 m, trolig fugleekskrement. I midten en liten forsenkning, diameter ca 1 m, dybde ca 0,2 m. Haugen er fullstendig overtorva av gras og mose. Spredte småbjørk i kanten, diameter ca 9 m, høyde ca 0,4 m. Ca 19 m S for fornminne 1: Fornminne 2: Gravrøys, rund, godt synlig i terrenget, noe uklart markert i S. Ujevn i toppen, hvor enkelte søkk i fotstørrelse kjennes, ca 5 cm dyp. Kraftig overtorva - gras og urter. Dvergbjørk i S og NV. Diameter ca 10 m, høyde ca 1,5 m. Ca 5 m S for fornminne 2. Fornminne 3: Gravrøys, rund, hvor svært få stein er kjennbare. Klart markert og tydelig i terrenget. Noe ujevn i toppen. Kraftig overtorva - gras og urter. Diameter ca 7 m, høyde ca 1 m.
Borgfjellet går for det meste bratt opp, men er noko slakare mot NA og SV. Særlig bratt er det mot SV. Borgområdet er noko avrunda på toppen og skrår frå den jamnt til sidene, unnateke mot NA der det er eit søkk som gir livd mot vestavær. I dette søkket er det kanskjemogeleg å finna vatn. I NA er forsvaret styrkt av ein steinmur, orientert NV-SA. Vekslande markert, lite synleg i lendet. Delvis moseog lyngkledd. Ein heil del stein syner Mykje utrasa. Dette stykkjet er ca 10 m l., br. ca 5 m, h. ytterst opptil 0,75 m, men på innsida går den i eit med lendet. Frå SA kant kandenne muren ha gått ca 10 m mot S. Her ligg eit par steinar att på eit svaberg og ein del stein ligg ved foten av det. Frå NV kant av fyrstnemde murstump går den vinkelrett mot SV. Uklårt markert, lite synleg. Gras- og mosekledd, litt småbjørk. Noko stein syner. Ligg på ein opptil 1,5 m h. bergskrent. Ved foten av skrenten ligg ein del utrasa stein. Muren enderi SV i ein liten knause med trig. punkt på toppen. L. ca 20 m, br. ca 3 m, h. ca 0,5 m. På SV sida av knausen på kanten av ein høg bratt skrent på NV sida av borgfjellet er svake spor etter ein murstump, orientert NNA-SSV. Uklårt markert, lite synleg. Tilgrodd med gras og smått bjørkekratt. Nokre fåsteinar syner. L. ca 12 m, br. ca 2 m, h. på utsida 0,25-0,5 m.