Lokaliteten består av til sammen ni strukturer som fordeler seg på til sammen seks søkesjakter. Funnene utgjør bosteningsspor i form av tre koksteinsforekomster, en rydningsrøys og fem kokegroper. Koksteinsforekomstene ligger i den nordlige delen av funnområdet, og er stedvis omrotet/forstyrret av nyere tids aktiviteter. Kokegropene ligger i den sørlige delen av funnområdet.
Ca 5m SV for nevnte gårdsvei, midt på ryggen omgitt av spredte løv- og bartrær: Rundrøys. Klart markert unntatt mot N-V der den går så å si i ett med ryggen. Består antagelig utelukkende av rundkamp. Toppartiet flatt, dominert av grop, d ca 5m, største dybde ca 0,6m, nå delvis gjenfylt av stein, kvist og trestammer. I gropens sider stikker rundkamp, flere opptil 1m i tvm, i dagen. Enkelte større bjørketrær, mindre rogn, gress og mose vokser på røysen. D ca 12m, h ca 0,75m. Den gjennomgående klare markeringen kan tyde på at det er en gravrøys, men røysen går som nevnt i ett med ryggen mot N-V og kan derfor være en naturlig del av denne. Den runde formen kan være fremkommet som resultat av utkastingen i midten. Inntil røysens SØ-fot, vid forsenkning. Sannsynligvis massetak.
Funnene utgjør utelukkende dyrkningsspor i form av en rydningsrøys, og to dyrkningflater. Dyrkningssporene fordeler seg på to ulike sjakter som ligger parallelt med en avstand på 10 m. Dyrkningsflatene dekker større felt på henholdsvis 15 og 20 m i sjaktenes fulle bredde, men fortsetter ut av sjaktene mot SØ, og dermed også ut av planområdet. Lagene ble helt eller delvis fjernet under frilegging. Frileggingen viser tydelig at området har vært mer kupert enn slik det fremstår i dag. I en av sjaktene faller undergrunnen brått ned på en dybde på 1,10 m. Følgelig ligger dyrkningslagene bevart i et naturlig søkk i det ellers hellende terrenget. Ut fra jordprofilene kan opp til fire ulike dyrkningsfaser identifiseres. Av disse utgjør de to nederste trekullholdige, fossile dyrkningslag, mens de to øverste utgjør det moderne matjordslag.
2,5 m sør for stall, 1: Jordblandet røys, 7 m i dm, 1 m høy, krater med dm 1 m og dybde 0,3 m. Krattbevokst med enkelte ungtrær av bjørk. Antydning til fotgrøft i øst, noe rydningsstein inn mot foten av røysa i vest. Mye kvist og flis i området vest for røysa (Pareli og Walhovds nr 1).Sør for og kant i kant med 1, 2: Røys, avlang form orientert øst/vest. 7 x 5,5 m, men antakelig utrast mot sør. Anslagsvis 0,6 m høy. Forsenkning i sørlig del av røysa, orientert øst/vest: 2 x 0,5 m. Antydning til fotgrøft i nord (Pareli og Walhovds nr 2), kant i kant med nr 1, øst for denne på Gryte store, gnr. 20/1, 3: Jordblandet røys, 9 m i dm, 1,5 m høy. Tydelig fotgrøft i hele røysas omkrets, total dm inkl. fotgrøft: 10,5 m. Klart markert. Krater, 2 m bredt med åpning mot sør, 0,7 m dypt. Lyngbevokst med enkelte grantrær. Noe spredt søppel i området nord for røysa. I samme området ligger et mindre masseuttak (Pareli og Walhovds nr 3). 15 m nord for gravfeltet ligger et gammelt veifar som kommer opp fra gårdstunet på Gryte store, trolig samsvarende med "den gamle kirkeveien" nevnt av Slomann i 1966. Gravfeltet må trolig knyttes til et større garvfelt som også omfatter gravhaug id nr 116905 på Omland, gnr. 20/53.
Lokaliteten utgjør en kokegropslokalitet med to kokegroper fordelt på to ulike søkesjakter. De to funnførende sjaktene ligger med ca. 3 meters mellomrom, og kokegropene ligger henholdsvis 10 og 2 m fra sjaktenes vestlige ende.
Lokaliteten fordeler seg på to ulike søkesjakter, og består av tre overpløyde røyser eller bunnrester etter røyser. Røysene har en usikker funskjon, men nærheten til gravminne id nr 116905 og gravfeltet id nr 116902 gjør det sannsynlig at det dreier seg om overpløyde gravminner. Det ble imidlertid ikke gjort daterende funn på lokaliteten.
Beskrivelse fra lokalitet:
På inngjerdet beitemark under Omland, gnr. 20/53, kant i kant med boligeiendommene på både gnr. 20/34 og 20/38 ligger en gravhaug. Haugen er delvis dekket av nyere tids rydningsstein og karakteriseres først og fremst av en tydelig fotkjede av mellomstor rullestein. Fotkjeden ligger godt nede i torvlaget, er stedvis brutt, men kan følges i største delen av haugens nordlige halvdel. Rydningsteinen gir haugen en uklar avgrensning mot sør. Den totale dm kan imidlertid anslås til ca. 12,5 m. Haugen dekkes ellers av gress og en klynge med små løvtrær. Høyden ligger på ca. 0,8 m, men haugen ligger i svakt hellende, sørvendt terreng og fremstår derfor som høyere mot sør, ca. 1,5 m.
Beskrivelse fra Enkeltminne:
Haugen er delvis dekket av nyere tids rydningsstein og karakteriseres først og fremst av en tydelig fotkjede av mellomstor rullestein. Fotkjeden ligger godt nede i torvlaget, er stedvis brutt, men kan følges i største delen av haugens nordlige halvdel. Rydningsteinen gir derimot haugen en uklar avgrensning mot sør. Den totale dm kan imidlertid anslås til ca. 12,5 m. Haugen dekkes ellers av gress og en klynge med små løvtrær. Høyden ligger på ca. 0,8 m, men haugen ligger i svakt hellende, sørvendt terreng og fremstår derfor som høyere mot sør, ca. 1,5 m.
Mulig fangstgrop eller gjenbruk av kullgrop. Tiln¿rmet sirkul¿r grop ca 4 m/diam. og 1-1,5 m dyp. Stikk m jordbor viste kull i sentrum samt stein og tre i sider og bunn. Ifølge grunneier Anders Berdal ble gropa gravd under 2 V.K. for fangst av hjort.
1991: Bergkollen faller bratt ned i SØ; i S går terrenget i ett med en S-forliggende bergrygg; i V og i N er hellingen slak. Det er mur eller deler av mur på alle sider av bergkollen. Lengst i SØ ved overgangen fra et bratt parti av SØ-siden og den delen som går i ett med terrenget i S finnes borgens kraftigste mur som kan følges på tvers av bergryggen og videre NV-over og langs kanten av fjellet. L 33m, br 7m på bergryggen, ellers er br 1-4m, h 0,5-2m. Videre N-over er det et parti på ca 17m som virker som om det mangler mur, men også her kan mye stein sees som godt kan være utrast mur. Deretter følger en murrest på ca 5m, br 2,5m, h 0,4m. I N og nærmest Midtoddveien er hellingen slak. Her finnes mye stein, delvis også frostsprengt. Ingen av steinsamlingene har karakter av mur, men pga den slake hellingen må også dette kunne tolkes som utrast mur. Ø-SØ-siden er den bratteste siden av bergkollen. Også her er det mur i et slakt parti. Dette partiet som ligger ca 29m NØ for den kraftige muren på bergryggen måler: L 15m, br ca 2m, h 0,4m. På ingen av murene kan det sees muroppbygning, og det er uråd å si om det dreier seg om tørrmurer eller om murer som har vært jord- og steinblandet. Murene er bygget av mellomstor bruddstein og har i dag et utrast preg. Det indre borgplatået er NØ-hellende, kupert. For beliggenhet: Se CO 046-5-2, CO 047-5-4. Utsnitt 1 R01. Bygdeborgen ble oppdaget av Steinar Karlsen i Oslo Oppmålingsvesen som igjen varslet fylkesarkeolog.
2022: Forsvarsanlegg. Bygdeborgen ligger på et bergfremspring, lokalisert sentralt på en større ås. Fremspringet er orientert NØ/SV-retning, og er tilnærmet ovalformet med flat topplatå (enk.1). Borgen av avgrenset av bratt skråning i N, S og Ø, og det er samme høydeforskjell i SV-del,. Her går det en smal sadelrygg over til en annen terrasse. Muren avgrenser platået i SV (enk.2) og S (enk.3). Lokaliteten er skjermet av høyere kolle i V. Det går en grusvei ved foten av anlegget i N og Ø, og en sti går gjennom borgen, orientert NØ/SV. Høyeste punkt er 223 moh, og det laveste punkt er 190 moh i S, N og Ø-del. Laveste punkt i V er 220 moh. Tilsvarer en maxhøyde på 33 m. Forsvarsmuren har en totallengde på 44 m.