Kloss i og Ø for S-gående skogsvei, kloss i og N for avtorvet område i kraftledningsgaten: Rundhaug. Klart markert og tydelig i terrenget. Består av grus. Krater, orientert Ø-V, 2x1,5x0,4m. Haugen er bevokst med grantrær, gress og mose. D 6m, h 1m. I området er det en rekke hauglignende formasjoner.
Middelalderveifar mellom Vestby Prestegård og Nordli gård (gårds-og bruksnr. 6/3). Veien har over lengre tid blitt brukt som kjørevei for motorisert kjøretøy, og har blitt noe utbedret(blandt annet er den gruslagt)opp gjennom tiden. Veien bærer stedvis preg av eldre slitasje av terrenget.Fra Prestegården går veien gjennom dyrket mark i slak nordvestlig helling, uten betydelige tegn til uthuling av terrenget. Dybden av veien er her maksimalt 40 cm. På det laveste punktet i terrendet krysser veien en bekk før den svinger mot nord. Det er ingen tydlig brolegning over bekken (som i dag går i rør), men det ble observert endel stein på østsiden, nede i vannet. I svingen mot Nordli skjærer veien seg inn i det skrånenede åkerlandskapet, og er oppbygget i ytterkant mot øst. I veiløpet er det to spor som er gruslagt, og innimellom er det spor etter steinlegging. Bredden på veien er ganske jevn, og stort sett måler den 3,2 meter.
Beskrivelse fra lokalitet:
Samleplass for rein.
Beskrivelse fra Enkeltminne:
Njuana - tange - som har vært brukt i forbindelse med kalrmerking fra langt tilbake. Tangen ble senest brukt da Bengt og Jonar Jåma og John Stenfjell var barn. Det har ikke vært brukt strievev her. Bengt minnes en gang da Olga Eliasen, datter av Malena Torkildsen, satt og passet på spissen av tangen. De som eide rein her da var Bengt Jåma senior, John Martin Stenfjell og John Eliasen.
Steinalderboplass. Flintfunn: Sylindrisk flekkeblokk, 13 flekker og flekkefragmenter, samt flere avslag. Funnene ble registrert på KHM i 1979, C 35654 a-d. En tilleggsregistrering 11.05.2005 av Østfold fylkeskommune resulterte i funn av bearbeidet flint i alle de fire prøvestikkene som ble tatt på lokaliteten.
Boplassen er mye skadet, og ligger i dag under et uthus. Kun rester av boplassen igjen. Tidligere fester gjorde funn av mange fine flintflekker og avslag under jordarbeider og byggeaktivitet på tomten over flere år. Funnene ble levert til fylkeskommunen i 2004. I 2006 ble det funnet flintredskaper og et avslag av kvarts i veiskjæringen inntil et av uthusene på tomten. Boplassen har en flott beliggenhet. En bekk ligger rett NØ, og en bergvegg mot NV gir god ly.
Kant i kant og S for gammel vei: 1. Rundhaug. Dårlig markert men tydelig i terrenget. Ujevn profil. Bygd av jord og rundkamp. Virker omrotet og store masser er tatt ut. Bevokst med gress og lyng. D 9m, h 1m. 4m S for 1:2. Langhaug. Som 1, men mer intakt. I midten forsenkning fylt med stor rundkamp, 4x2m. L 14m, br 6m, h 1m. 10m Ø for 2: 3. Rundhaug. Som 1, men virker urørt. Bevokst med tettplantet gran. D 7m, h 0,75m. Gården eier, Toralf Steinsland, Mandal, opplyste at det trolig var hans far som hadde fjernet masse fra haug 1.
Beskrivelse fra lokalitet:
Samisk boplass.
Beskrivelse fra Enkeltminne:
Låavth-gåetie-sijjie - teltplass - på slutten av åsrygg. Ildstedet består av sju steiner og ligger under 5 cm torvlag. Ildstedet ligger i øst - vest. Steinene i øst er flyttet på. En liten bjørkebusk midt i ildstedet. Kallkilde i nord rett inn under åsen, hvor vannet kommer rett fra bakken.