Rest av et gravfelt bestående av 3 gravrøyser. Lengst i Ø, på Ø-siden av bergdraget: Fornminne 1: Rundrøys, klart markert, men ikke så lett synlig i terrenget. Bygd av bruddstein. En stor del av røysmaterialet er fjernet og ligger spredt rundt røysa. Midt i røysa sees en hellekist (3,4 x 0,6 m, dybde 0,6 m), delvis dekket av dekkheller, orientert NNØ-SSV. Røysa er bevokst med lyng og gress. Kammeret er fritt for vegetasjon. I kammeret ble det ved en undersøkelse i 1920 gjort følgende funn: T 12243 a) korsformet bøylespenne av bronse b) kalottformetspinnehjul av stein c) rygghvirvel og knokler av menneske Ca 8 m SV for fornminne 1: Fornminne 2: Rundrøys, noe uklart markert og ikke så lett synlig. Bygd av bruddstein. Sterkt utkastet. Hellekiste (lengde ca 2 m, bredde ca 0,6 m, dybde 0,4 m), orientert NNV-SSØ. Delvis overgrodd med mose og lyng. Kista er dekket med helle. Mål: diameter ca 5 m, høyde 0,3 m. 7-8 m VNV for fornminne 1, i en avlang VNV-ØSØ orientert åpning i furuskogen, 3 m S for en bratt bergknatt/hylle: Fornminne 3: Rundrøys, utydelig i terrenget, likevel markert. Lavtliggende, større og middels bruddstein lagt på fjell. I vesentlig grad dekket av lyng og einerkratt. Mål: diameter ca 4-4,5 m, høyde 0,3-0,4 m.
Fornminne: Steinalderboplass. Små grusflater med lyngvekst innimellom, ligger tett opp mot fast berg. Funsted for T 21028 flekke av flint, kjerne av mørk kvartsitt, 3 avslag av halvblank kvarts, mulig emne til redskap av lys, grå kvartsitt, en del mindre avslag av mørk, grå kvartsitt, avslag av kvarts, 4 flintavslag. (Tilvekst 1986). Ca 25 m SSV for boplassen: En liten røys på lav kolle (ca 13 steiner i alt). Mål: diameter ca 0,8 m, høyde 0,3 m.
Fornminne: Trekantformet steinring med avrundete hjørner, noe avlang form. Middels store bruddstein er lagt i en ca 10-15 cm bred ring rett på berget, ingen stein innenfor ringen. Ringen er noe skadet i S. Mål: diameter ca 1 m NNØ-SSV, ca 1 m Ø-V, høyde 0,10-0,15 m. Ca 1 m N for steinringen ligger en haug bestående av fem steiner av varierende størrelse, og som dekker et område på ca 0,40 x 0,50 m (høyde 0,2 m). Røysa/ringen er usikker som fornminne, muligens anlagt i forbindelse med torvtørking.
Feltet måler om lag 80 x 15 m, orientert VNV-OSO.Røysa fk.nr. 6/1 er om lag 4 m i tvm. og heilt låg. Ho er relativt klårt markert.Røysa fk.nr. 6/2 ligg 5 m S for dei store blokkene. Ho måler 5 m i tvm. og er låg. Ein blokk ligg midt i røysa.Røysa fk.nr. 6/3 ligg 3 m SSV for fk.nr. 6/1. Ho er 4 m i tvm. og låg.Røysa fk.nr. 6/4 ligg 5 m SSO for fk.nr. 6/1. Ho er 4 m i tvm. og låg. Røysa er i søre kant opplagd på ein flat stein.Røysa fk.nr. 6/5 ligg 6 m S for fk.nr. 6/3, tett SO for ein stor flat stein. Ho er 5 m i tvm. og utkasta i midten.Røysa fk.nr. 6/6 ligg 4 m SO for fk.nr. 6/5. Ho er 3 m i tvm. og låg.Røysa fk.nr. 6/7 ligg 40 m ONO for fk.nr. 6/8, O for eit bergnes. Ho måler 3 m i tvm. Røysa er uklårt markert.Røysa fk.nr. 6/8 ligg 3 m S for fk.nr. 6/7. Ho er 4 m i tvm. og uklårt markert.Røys nyreg. ligg 2 m VNV for dei store blokkene inntil ei vid (men ikkje høg) blokk. Ho er om lag 1 m i tvm. og låg.Det er fleire røyser i området. Mange av dei, og vel nokre av dei som her er nemde, synest å vera rydningsrøyser.
Beskrivelse fra lokalitet:
Festningen på Skansen er automatisk freda jf. lov om kulturminner av 1978, og er den eneste i sitt slag i Nord-Norge. Den er helt unik i lokal, regional og nasjonal sammenheng.
Skansen blir nevnt i skriftlige kilder for første gang i 1743 i en grenseeksaminasjonsprotokoll av major Peter Schnitler. Den østeriske jesuittpateren Hell omtaler Skansen som "de gamle kongers borg" i 1769, og på et kart fra 1788 beskrives den som "Rundelen".
I 1878 hevdet geolog Karl Pettersen i en artikkel i Tromsøposten at Rundellen var den vanligste betegnelsen på Skansen, men at den opprinnelig må ha hett Borgen på grunn av stedsnavnet Borgåsen på bakkekammen ovenfor. Så sent som på midten av 1800-tallet skal Skansen ha hatt en vannfylt vollgrav. (Kilder: Skansen, Tromsø kommune og Skansen, Digitalt museum)
Beskrivelse fra Enkeltminne:
Skansen viser bosetting fra middelalder til i dag.
Fornminne: Gammetufter, rekangulær 9,5 x 6 m NA-SV og 0,2 m djup, 1-1,5 m brei voll. Tufta ligg i innmark 30 m SV for gjerdet til Nordli, gnr 5/80, på toppen av en NA-SV-gående smal rygg. Traktorspor som svinger opp i skogen like bakenfor. Valen: Kulturlandskapstype: Sjøsamisk kombinasjonsbruk. 27 m SSØ for 04740 ligger: Fornminne: En nyere tids tuft, syllstein vises i resterende voller. Utflytende i øst.
Fornminne 1: En til tre gravrøyser, utydelig i terrenget, dårlig markert. Ligger på linje. 15 m SSV-6 m NNØ. Lengst i SSV bra avgrensning, en del steiner synlig. Høyde ca. 0,8 m. Stor fordypning i toppen. Bra avgrensning også i NNØ. Lyng- og gressbevokst, noen smårogner. 13 m SV for fornminne 1: Fornminne 2: Røys. Utydelig i terrenget, dårlig avgrensning. Lyngbevokst, gresstrå i toppen. Diameter ca. 4 m, høyde ca. 0,4 m. Ca. 25 m SSØ for fornminne 2: Fornminne 3: Røys. Utydelig i terrenget, dårlig avgrensning. Lyngbevokst, gresstrå i toppen. Diameter ca. 6 m, høyde ca. 0,3 m. 6 m SSV for fornminne 3: Fornminne 4: Røys. Utydelig i terrenget, dårlig markert. Lyngbevokst. Diameter ca. 4 m, høyde ca. 0,2 m. 4 m SSV for fornminne 4: Fornminne 5: Røys. Utydelig i terrenget, dårlig markert. Lyngbevokst. Diameter 3 m, høyde 0,3 m. Usikkert fornminne. 27 m SSØ for fornminne 5: Fornminne 6: Røys. Utydelig i terrenget, dårlig markert. Lyngbevokst. Gresstrå i toppen. Diameter 4 m, høyde ca. 0,2 m. 20 m NNV for fornminne 6: Fornminne 7: Røys. Utydelig i terrenget, dårlig markert. Lyngbevokst, gress i toppen. Diameter 5 m, høyde 0,2 .
Ligger 19 m ØNØ for lyktestolpe ved stein og 1 meter sør for lifoten:
Fornminne 1: Hustuft, rektangulær. Omkrets innvendig mål 5 x 3,5 meter. Dybde innvendig 40 - 50 cm. Tufta var overgrodd av vegetasjon. 2,5 meter øst for fornminne 1:
Fornminne 2: En uklar rund tuft. Området var så overgrodd av vegetasjon at det var umulig å avgrense forsenkningen og avklare hvorvidt den var en tuft. Strukturens omkrets var omtrent 2,5 x 2,5 m. 1,5 meter øst for fornminne 2, og 6 meter øst for fornminne 1:
Fornminne 3: Rektangulær tuft. Innvendig omkrets er 4 x 3 meter, dybde 40 - 50 cm. Området avmerket på kartutsnitt (ØK).
Rapport Æ: Befaring av Gnr 26/6 og omliggende område, N-Kvaløy, Karlsøy k.,1995 Befaringen av søknad om omdisponering av eiendommen "Gavheim", samt hyttetomt på gnr 6/2. "Gavheim" er den gamle skolestua på stedet. Bygningen har liggende panel som kledning utvendig, mens det er stående panel innvendig. Malingen skaller av utvendig, og vinduskarmene er råtne. Inngangsparti og trapp er også i en meget dårlig stand. Innvendig er det revet opp en del panel i taket for å hindre råte (se papirbilder nr 18-25). Det haster at bygningen blir restaurert.
Ca 80 meter N for skolestua lå to klare tufter fra steinalderen på en smal terrasse. De er meget mulig fra yngre steinalder. Det var også enda en til fordypning, men denne var meget uklar, pga den høye vegetasjonen på området. Overgrodd av bjørk og bregner. De to klare tuftene var rektangulære, den uklare mer rund.
Nærmere beliggenhet av tuftene: 19 meter ØNØ for lyktestolpe som ligger ved stien som deler seg i to, en mot skolestua og en mot lifoten av fjellet, og 1 meter sør for lifoten befinner tuft 1 seg. Omkrets 5 x 3,5 meter, innvendig mål og ca 40 - 50 cm dyp. 6 meter øst for tuft 1 er tuft 2, innvendige mål er 4 x 3 meter, og 40 - 50 meter dyp. Den uklare runde tufta ligger 2,5 meter øst for tuft 1 og er ca 2,5 x 2,5 meter (tatt bilde av tuft 1 og 2, se lysbilde 14-17). Det er usikkert om tuftene er tidligere registrert. Tuftene ble avmerket på kartet som jeg hadde med for fradelingssaken, og ligger på gnr 26 i Karlsøymappa.
Naust og hustuft fra jernalder registrert av Per Kyrre Reimert ble også avmerket på samme kartet. (Personlig tror jeg nausttufta er fra middelalder). Samtidig ble fradelingen av hyttetomt for gnr 26/2 befart. Det ble tatt to prøvestikk på tomta. Under torva er det et lag med fin, lys sand, deretter fast berg. Hytta blir plassert slik i terrenget at den bare vil synes fra havet. Vi er ikke i mot denne fradelinga.
Gikk videre nordover og tok bilder av hus samt fjøs på gnr 26/5, hvor både stue og fjøs er i meget dårlig forfatning (se lysbilde 18 og 19). Det vil være meget uheldig for dette kulturlandskapet med en storstilt og sporadisk utbygging av området, en restaurering av eksisterende bygninger og en forsiktig utbygging av området fra Bårdsetholmen til Kyrvika vil derimot ikke virke skadelig på landskapet, såfremt nye bygninger ikke legges i innmarka.
Gerd J. Valen
2021: Enkeltminnegeometrier lagt inn fra LIDAR-data og lokalitetsgeometri noe endret for å samsvare.