Fornminne: Tett inntil liten rabb med myr og omformerhaugen i N, Lavvo, 1, nyere tid, rund. Diameter: 4 m. Dårlig markert, tydelig. Mose- og lyngbevokst. Sees som en rund steinsetting med ildsted i N. Ildsted: diameter 1,3 m. Består av flate steiner størrelse fra ca. 0,20m x 0,10m til 0,2m x 0,5m.
Haugen er oval på skap, 7 x 5 m og kring 1 m høg. Han er torvgrodd og heilt tilvaksen med lyng og brake. I toppen er eit 1 m vidt, grunt søkk. Haugen er orientert NV-SO, men har ikkje noko klår avgrensing i NV, då det her er eit naturleg framhald i ein smalnande og avtakande lyngkledd bakkerygg. Haugen er såleis ikkje utan tvil.
En gamme-/hustuft samt en kjølegrop.
Eldre registrering, de tidligere registrerte gropene som ligger like nordvest av tuften er natur:
Lengst i NØ: Fornminne 1: Fangstgrop, viser seg i terrenget som en fordypning på ca. 0,40 m. Diam. ca. 0,80 m. 2 bjørketrær på kanten i V. 4 m S for fornminne 1: Fornminne 2: Sannsynlig fangstgrop, viser seg i terrenget som en fordypning i S med dybde 0,5 m. I gropas antatte midte en forhøyning. Omkranset av bjørketrær. Bjørkerøtter i dagen i gropa. Diam. inntil 3 m. 4 m NV for fornminne 2: Fornminne 3: Ditto fordypning. Ca. 18 m SSV for fornminne 3: Fornminne 4: Meget tydelig fangstgrop med dybde ca. 1 m. Diam. ca. 2 m. Bjørkeris lagt over gropa. I lysning av skogen ca. 14 m NV for fornminne 4: Fornminne 5: Hustuft, viser seg i terrenget som en forhøyning. En NNØ-SSØ gående kjerrevei har sannsynligvis planert ut tufta slik at tufta nå er uklart markert, og viser seg som en steinansamling på VNV og ØSØ-side av veien. Mål: 8 x 8 m, orientert VNV-ØSØ, 8 m bredde, høyde 0,5 m. I SV hjørnet ligger en stein, lengde 0,70 m, bredde 0,45 m. Steinen har en lys rød farve. Steine har muligens innhogde tegn. 1990: I Trollvik leita vi, sammen med registratorene for Fylkesarkeologen (Mart og Terje), opp tidligere registrerte felt med tufter og dyregraver (1955 512 R3 og R4), hvorav ett av feltene lå i dyrket mark. tuftene viste seg å være fra like før krigen. Gropene var vannhull (lå rett ved tuftene) og ikke dyregraver!
Kjerkestappen er registrert i flere omganger: Bratrein 1968 (Kirketuftregistreringsprosjektet), Bruun 2009 og en gang imellom, trolig ØK-reg. Ikke alle enkeltminnene er registrert eller beskrevet ved alle tre befaringene. Lokalitetsgeometrien er utvidet slik at den omfavner nye registreringer fra 2009.
Detaljerte beskrivelser fra respektive registratorer under hvert enkeltminne.
ENK 1: Gårdshaug I (registrert og tegnet på skisse av Bratrein 1968, registrert ved ØK(?), delvis beskrevet av Bruun 2009).
ENK 2: Gårdshaug II (registrert og tegnet på skisse av Bratrein 1968, registrert ved ØK(?), delvis beskrevet av Bruun 2009).
Gårdshaug I og II er avmerket under samme enkeltminnegeometri. På samme arealer er det også registrert flere tufter på markoverflaten.
ENK 3: Tuft fra yngre steinalder (registrert ved ØK(?), gjenfunnet av Bruun 2009).
ENK 4: Nausttuft (registrert ved ØK(?), gjenfunnet av Bruun 2009).
ENK 5: Kirketuft I (registrert og inntegnet på skisse av Bratrein 1968, registrert ved ØK(?), gjenfunnet av Bruun 2009).
ENK 6: Tuft (registrert ved ØK(?), gjenfunnet av Bruun 2009).
ENK 7: 2 Nausttufter (registrert og inngetnet på skisse av Bratrein 1968, registerrt ved ØK(?), gjenfunnet av Bruun 2009). Enkletminnegeometrien dekker begge nausttuftene.
ENK 8: Nausttuft (registrert og inngetnet på skisse av Bratrein 1968, registerrt ved ØK(?), gjenfunnet av Bruun 2009).
ENK 9: Tuft (registrert av Bruun 2009).
ENK 10: Steinkonstruksjon/Oppmuring (registrert og inntegnet på skisse av Bratrein 1968, registrert av Bruun 2009).
ENK 11: Kirketuft II (registrert, prøvestukket og inntegnet på skisse av Bratrein 1968, registerrt ved ØK(?)).
ENK 12: Båtstø (registrert og inngetnet på skisse av Bratrein 1968, registerrt ved ØK(?), gjenfunnet av Bruun 2009).
ENK 13: Båtstø (registrert og inngetnet på skisse av Bratrein 1968, registerrt ved ØK(?), gjenfunnet av Bruun 2009).
ENK 14: Landingsplass for båt (registrert av Bruun 2009).
ENK 15: Tuft (registrert av Bruun 2009).
ENK 16: Tuft (registrert av Bruun 2009).
ENK 17-24: Tufter på gårdshaugene (inngetnet på skisse av Bratrein 1968, men ikke beskrevet nærmere. I rapporten skriver Braterein at det var flere tufter enn de som ble inntegnet på hans skisese.)
På den mellomste terrasse, i området S\ for elva, er det flere ildsteder av den 8-tallformete typen. Melding fra Aage Johansen, Syltefjord. Men de ble ikke gjenfunnet ved registreringen 1970, og i hele 1971 lå det snø over omårdet.
Spredt over hele terrassen, men stort sett plassert i dens ytterkant ligger 7 steinsetninger (ildsteder) av uviss alder. Lengst i V, finnes:
Ildsted 1): Utgravd i 1968 av Else Johansen Kleppe, for Tromsø Museum. NV-SØ orientert, kalrt markert steinsetning, tydelig i terrenget. Bygd av mindre og mellomstore steiner. Ildsteder er 8-tallformede, men en steinring i NV, ca.0,7 m i diam., lagt av skjørbrent steiner og en rektangulær steinramme i SØ, av mellomstore steiner, utvendig ca. 1,3 m i bredde i SV-NØ, ca. 1,7 m lang. Hele ildstedet er da 2,4 m langt. Det er utgravd i 1968, og torv, lyng og mose ligger løst oppå. I SØ ligger en større stein utenfor selve steinsettingen. Ca. 28 m S for ildsted 1), finnes:
Ildsted 2): En steinsatt ring av mindre, delvis skjørbrente steiner, noe uklart markert, da den er temmelig nedgrodd av lyng, lav, mose og krypende dvergbjørk. Steinene er særlig skjørbrent i VNV, der de også stikker tydeligst fram. Ringens ytre diam. er ca.0,85 m. Den kan muligens være en del av en 8-tallsformet konstruksjon, men den firkantete del må da enten være fjernet eller fullstendig overgrodd. Ca. 30 m NØ for ildsted 2), finnes:
Ildsted 3): En 8-tallsformet steinsetning, orientert Ø-V. Forholdsvis klart markert, men ikke tydelig i terrenget da den er temmelig nedgrodd. Bygd av mellomstore og noe mindre steiner, overgrodd av lyng, lav, mose og krypende dvergbjørk. Ringen av mindre steiner ligger lengst V og er mest nedgrodd, Ytre diam. ca.0,7 m. Av den rektangulære rammen stikker en del større steiner godt opp over lyngen, særlig i NØ. Den er ca. 1,3 m lang, ca. 0,8 m bred, ytre mål. Hele ildsteder er da ca 2,0 m langt. Ca. 26 m ØNØ for ildsted 3, ligger:
Ildsted 4): En 8-tallformet steinkonstruksjon, orientert ØNØ-VSV. Delvis klart markert, men ikke tydelig i terrenget. Byggematerialet og bevoksning som de øvrige. Steinene i ringen er her tydelig skjørbrent, særlig i ØNØ-siden. Ringens ytre diam. er ca.0,75 m. Steinkonstruksjonens firkantete del er delvis skjult under torven, delvis bærer den spor av ødeleggelse eller flytting. De mellomstore steiner ligger noe spredt, noen av dem er flyttet opp på utsiden av ringen. Firkantens omtrentlige mål kan oppgis til: lengde ca.1,55 m, bredde ca. 0,9 m. Ildstedet er da ialt ca. 2,3 m langt. Ca. 20 m NV for ildsted 4, ligger:
Ildsted 5): Muligens en 8-tallformet steinkonstruksjon, orientert NNØ-SSV. Uklart markert og ikke tydelig i terrenget. Byggemateriale og bevoksning som de øvrige. Klarest markert er steinringen lengst i NNØ, bygd av mindre steiner 0,55 m i ytre diam. SSV for ringen ligger mellomstore steiner spredt ( det kan se ut som de ligger i flere lag ved siden av hverandre) og tildels godt framme i dagen, særlig lengst i SSV. Omtrentlige mål kan oppgis til: Ca. 1,3 m lang, ca. 0,8-0,9 m bred. Hele ildstedet er da ca. 1,85 m langt. Ca. 1 m V for ildsted 5) ligger:
Ildsted 6): 8-tallformet steinkonstruksjon, orientert NØ-SV, forholdsvis klart markert og tydelig i terrenget. Byggemateriale og bevoksning som de øvrige. Dessuten vokser en liten dvergbjørk mellom steinene. Ringen ligger lengst i NØ. Klart markert, men temmelig nedgrodd, ytre diam. ca.0,6 m. I den rektangulære delen stikker runde steiner godt opp i dagen, særlig i den V-lige langside og kortside, mot SV. I Ø ser steinene ut til å være noe forskjøvet. Firkantet er ca. 1,5 m lange, ca. 1 m bred. Hele ildsteder er da ca. 2,1 m langt. Ca. 30 m VNV for ildsted 6) ligger:
Ildsted 7): En steinsatt ring, klart markert og tydelig i terrenget. Lyng, lav og mose vokser inne i ringen, hvis ytre diam. er ca. 0,85 m.
Samlingen består av 1 trehus og 2-3 muligens flere gammetufter. Lengst i NNØ: Fornminne 1: Hustuft, som nå er fjernet av potetland. I potetåkeren sees en NNØ-SSV ca. 11 m, bredde ca. 0,8 m område med mørkere jord og man kan plukke trekull. Anton Vatne (eieren) opplyser at han har fjernet stein (mulig "hjørnestein"). Bein er ikke funnet i jorden. Dybden på den svarte jorden er iallfall 30-40 cm, jorden er ikke undersøkt dypere enn plogdybden. Potetland anlagt i 1979. Anton Vatne har funnet brente trestykker og regner med det har vært et tømmerhus. Fornminne 2-3: Gammetufter. SSV og innenfor eiendommen skal det være 2-3 gammetufter som er angitt å ha en diameter ca. 6-7 m, høyde ca. 0,3 m. Området er pløyd. Ved besøket var gresset svært høyt og registrantene kunne ikke trå i gresset. Det er der hvor gammetuftene ligger at Anton Vatne ønsker å pløye. 1) vistes med stein i voll før pløying.
Fornminne 1: Gammetuft (lengst N): Rund, diam. 5 m, meget umarkert i terrenget, trekull registrert. I NØ del: vollene meget umarkerte. I S-V del: vollene mere markert ca., 20 cm voller. 1 stein delvis i dagen i midten, dvergbjørkbevokst i NV-del. Fornminne 2: Gammetuft: 11-12 m SSØ for tuft 1. 5 m i diam., vollene svakt markert, trekull registrert. Lyng-, mose- og dvergbjørkbevokst.
Kvadratiske/rektangulære steinsetninger. Fornminne 1) Steinsetning, lengst i Ø. Rektangulær 2,5 x 2 m. Orientert Ø-V. Fornminne 2) 110 m VSV for fornminne 1). Steinsetning, rektangulær 2,5 x 2 m. Orientert NV-SØ. Stein mangler mot SV. Fornminne 3) 17 m V for fornminne 2). Steinsetning, noe uregelmessig ligner litt en røys. Rektangulær 2 x 1,5 m. Orientert N-S. Fornminne 4) 20 m VNV for Fornminne 3). Steinsetning, rektangulær 2,5 x 2 m. Orientert NNV-SSØ. Stein mangler mot NØ.
Tydelig markert gras- og mosedekket rundhaug. Tydelig i terrenget. Noen sprakebusker vokser i haugen. Søkk på 1 m i ØSØ og i S. Diameter: 8 m, høyde: 0,7 m.