Feltet består av 3 gravrøyser og 2 steinlegninger. Lengst i N: 1) Ganske klart markert rund røys, tydelig i terrenget. Bygd på berg og av små bruddstein. Hele røysa synes omrotet. Mose og lygdekt langs ytterkanten. Diam. 5 m, høyde inntil 0,6 m. 7 m SV for 1): 2) Do.røys, bygd av små og en del mellomstore bruddstein. Synes omrotet særlig i Ø-lige halvdel. Steinene er delvis mosegrodd. Lyng langs ytterkanten. Diam. 7 m, høyde inntil 0,7 m. 6 m S for 2): 3) Do. røys, bygd av små og temmelig store bruddstein, synes å være en god del omrotet. Litt mosedekt i ytterkanten. Diam. 12 m, høyde inntil 1,1 m. 1 m S for 3): 4) Klart markert rund steinlegning, tydelig i terrenget. Bygd av små og temmelig store bruddstein. Steinlegningen er nesten helt utgravd og det ser ut til at de fjernede steinene er lagt opp på røys 3). Noen ganske store steinheller som ligger igjen i midten, kan ha vært brukt til å bygge gravkammer. Delvis mosedekt særlig langs ytterkantene. Diam. 5 m, høyde 0,1 m. 12 m SSV for 4):5) Uklart markert rund steinlegning, utydelig i terrenget. Bygd av mellomstore bruddstein. Synes helt omrotet. Nesten helt overgrodd av mose, lyng og gress. Diam. 5 m, høyde inntil 0,4 m. Steinlegningen er noe tvilsom. 15 m ØSØå for 5) med åpningen mot sjøen i Ø og 2-2,5 m over havet:6) Noe uklart markert nausttuft. Enkelte mindre bruddstein synlig i langveggene some rnoe uklart markert, bredde ca.1-2 m, høyde inntil 0,3 m. Kortveggene i V er avrundet og har en fordypning. I flukt med fordypningen i terrenget lenger mot V, synes som deler av langveggene er rast ned mot midtlinjen av tufta. Fordypning (som metter båtkjøl) langs etter nesten hel midten av tufta. Hele tufta er nå overtorvet. Tufta er noe tvilsom som fornminne og kan være en naturdannelse. Lengde Ø-V 16 m, bredde N-S 8 , høyde inntil 0,3 m. Røys 1,2,3, og 4 utgravd av Nicolaissen i 1911 (?).
Feltet består av 7 gravrøyser. Lengst i N og i V-hellingen: 1) Ganske klart markert rundrøys, tydelig i terrenget. Bygd av små bruddstein. Ser ut til å være omrotet i den avflatede toppen. Noe bjørkekratt langs SV-kanten. Diam. 5 m, høyde inntil 0,8 m. 3 m Ø for 1): 2) Uklart markert rund røys, tydelig i terrenget. Bygd av små bruddstein. Sterkt omrotet. Noe overgrodd av mose og lyng. Diam. 4 m, høyde inntil 0,7 m. 5 m S\ for 1): 3) Do. røys, klart markert. Grop i toppen, diam.3 m, dybde 0,4 m. Delvis mosedekt, noe lyng langs ytterkantene og bjørkekratt i Ø-kanten. Diam. 8 m, høyde inntil 0,9 m. 8 m S for 1): 4) Uklart markert rund røys, utydelig i terrenget. Bygd av små bruddstein. Noe avflatet i toppen. Nesten overgrodd av mose og gress. Lauvskogkratt lagns ytterkanten. Diam. 6 m, høyde inntil 0,8 m. 3 m Ø for 3): 5) Klart markert rund røys, tydelig i terrenget. Bygd av små og mellomstor bruddstein. Grop i toppen, diam.2,5 m, dybde 0,4 m. Delvis mosedekket, noe lyng i ytterkanten, en ungbjørk i N-kanten og litt bjørkekratt i SV-kanten. Diam. 7 m, høyde inntil 0,9 m. 2 m Ø for 5):6) Do.røys, opprotet i toppen. Delvis mosedekt, lyng i ytterkanten og SVog SØ-kanten flere ungbjørker. Diam. 6 m, høyde inntil 0,9 m. 9 m NØ for 5): 7) Uklart markert rundrøys, tydelig i terrenget. Bygd av mellomstore bruddstein på liten NØ-SV gående bergrygg. Synes urørt. Nesten overgrodd av mose og lyng. I N-kant en forhøyning av torv, sekundært dannet. Røysas diam. 3 m, høyde inntil 0,6 m.
Utstrakt skjelett, med hode i V og beina i Ø. Funnet ca.45 cm dypt under pløying i potetland våren 1944. Det er ingen steinopplegning og ingen oldfunn. Skjelettet ble tildekket igjen. I 1948 ble det av Johan Haugland funnet et skjelett under pløying og disse to skjelettene mener folk på stedet er identiske. Funnstedet påvist av Olaf Karlsen.
Fornminne 1-25: Gravrøyser. Felt med 25 røyser hvor de høystliggende nærmest bergknausene er de mest markerte. Disse er også de største. Alle røysene sees som rundaktige forsenkninger i kuppelsteinsområdet, de større røyser hever seg over det omkringliggende nivå, slik at disse med forsenkningene får karakter av ringformede voller. To røyser er grasbevokst med bjørkekratt i, de øvrige kun til dels mosebevokst. Største røys har mål: diam. ca 6 m, høyde ca. 0,6 m, dybde på forsenkningen ca. 0,5 m. De mindre røyser som kun sees som forsenkninger har diam. fra 1-3 m, og dybde inntil 0,3 m. De tre SV-ligste røyser på Festhaugen (17:1), de øvreige på Leite (17:33).
Fornminne: Tuft. Uklart markert og tilnærmet kvadratisk. Vollene synes å bestå av torv. Bevokst med gress, enkelte småbjørk i V. Vollene uklare mot NØ og V synes urørt. Lengde og bredde 6,5 m, vollenes bredde ca. 1 m, høyde ca. 0,2 m.
Lengst i Ø: Fornminne 1: Hustuft rest, nyere tid, delvis fjernet. Bare vollen i SV er bevart. Vollens lengde SØ-NV 4 m, bredde inntil 2 m, høyde 0,3 m. Dette skal ha vært en liten torvgamme, sannsynligvis kvadratisk, 4,5 x 4,5 m. 4 m SV for fornminne 1: Fornminne 2: Hustuft, rektangulær, nyere tid. Tydelig i terrenget, noe uklart markert p.g.a. ildtuer og høyt gress. 4,5 m NØ-SV, 7,5 m NV-SØ. Dybde 0,7 m. Vollens bredde inntil 1 m, høyde 0,5 m. Tufta er skadd i langvollen mot NØ.
Jernvinneanlegget markerer seg ved ei oval grop, orientert O-V, 1,5 m i største vidde og 0,2 - 0,3 m djup. Eit prøvestikk i vestre vollkanten gav funn av ei heil rekkje med slaggklumpar. Eit anna prøvestikk ved ei noko meir uklår grop kring 10 m lenger mot V, gav like eins funn av slaggklumpar. 60 m VNV for den ovale gropa ligg ei røys, 2 m i tverrmål og 0,5 m høg. Røysa er bygd av 20-40 cm store steinar/blokker. Truleg må det her vera tale om ei rydningsrøys. Plasseringa midt på flata og storleiken tyder i mindre grad på gravrøys.
Fornminne 1-5: "Tufter", minst 5. Mål ikke oppgitt. Tuftene er laget av stein, de er avlange, sammenraste, røysaktige. Tuftene ligger langs NØ-sida av vika, en større i NV, fire mindre mot SØ.
Fornminne 6-x: Røyser (flere). Mål ikke oppgitt. Røysene er avlange og sammenraste og har åpninger (kamre). Røysene befinner seg på Daumannsoddens Ø-side, på flatt åpent fjell.
Fornminne x-x: Rektangulære fordypninger, (flere). Mål 1,1 m i tverrmål. Kortsidene er bygd av større bruddstein, i langsidene ligger mindre steiner. Disse rektangulære fordypningene antas å være brukt til å oppbevare fisk i. Snopas (Veivannet) er kjent som rikt fiskevann.
Opplysningene om de ovennevnte fornminnene er gitt av herredsagronom Knut Furu og Edvard Myreng, adresse: Tverrelvdalen 9510 Elvebakken.
2019: Kartfesting omtrentlig, basert på beskrivelse/stedsnavn sett i lys av ortofoto og topografi. Må kontrolleres i felt for nøyaktig geometri.
Helleren ligg i ein ca. 10 m høg og 25 m brei hammar. Helleropninga ligg midt i hammaren. Veggene er nokså rette, men helleren smalnar av innover. Taket i helleren går i to avsatsar. Helleren er 4,5 m br., 3 m djup og 3 m høg. Hellergolvet ligg 6-8 m.o.h. (avlese på ØK-kart). Skråninga frammanfor opninga er grasvaksen og nærast helleren veks ein god del brennesle. Heile hellergolvet er dekka av eit svart kolhaldeg kulturlag. Under registreringa vart det teke 3 prøvestikk, det djupaste gjekk ned til 50 cm, utan at botnen av kulturlaget var nådd. I prøvestikka vart det funne ett fragment av flint og 48 beinfragment og blåskjell og albogeskjell.