Noenlunde tett samlet, på flaten og på lite bergplatå i nedre del av skråningen. Mot Ø begrenset av åker, mot S av beitemark, mot V og N av skogkledd skråning: Gravfelt på minst 5 rundhauger, alle ganske godt markert. Nokså tydelig i terrenget om enn tildels bortgjemt av den frodige busk og småvegetasjonen. Jord og sandblandet, noe stein, vesentlig rundkamp synlig i sentrum. Muligens indre steinpakning eller kiste av steinheller. (jfr. Th. Petersen Innb. 1923-1929). Bratte, jevne sider, svakat toppet form. Nå flate kronen, trolig p.g.a. utgravninger foretatt av Th. Petersen. Alle, bortsett fra den SSØ-ligste, har tydelig, rundaktige eller ovalformede groper i sentrum (diam 2-3,5 m, dybde 0,5-1,1 m. L. 4 m, br. 1,5 m, dybde 0,2 m). Den Ø-ligste større forsenkninger i kanten. Den SSØ-ligste - lavere, noe mer avrundet form enn de øvrige, tilsynelatende urørt. Den N-ligste bygd på lite bergplatå, utnytter dette godt. Kantmarkeringen mot S går stort sett i ett med skråningen. De øvrige ligger nede på flaten, muligens tildels bygget over små, naturlige forhøyninger i terrenget. Overvokst med småbuskas og kratt, småskudd av løv og grantrær, enkelte større trær, gamle stubber. Mål: Diam 13-18 m, h. 1,3-2,3 m. Tidligere funn på brnr.: T. 12601 Brente bein T. 13902 Perle. Funnet av Th. Petersen under utgravning av fire av haugene på feltet. Branngraver med steinheller nevnt. T. 12409 Tilhoggerstein (granittblokk) Funnet annet sted på gården.
Kontrollregistrert i 2023. Jeg observerte da en gammel kjerreveg som følger bergkanten på vestsiden av haugfeltet. Den har ikke vært i bruk så lenge gårdbrukeren kan huske. Den kan være en rest av traseen for den gamle vegen mot Vangstad, som er tydelig i utmarka mot nordøst.
På og rundt bergknatt på kronen av rabben, utnytter denne maksimalt: Rundhaug, meget steinblandet, stor og middels rundkampog bruddstein, noe moldjord og torv. Avrundet form. Bratt side mot SØ, slakere mot NV. Uklart markert bortsett fra mot V og NV. Dårlig synlig i terrenget p.g.a. vegetasjon. Avflatet midtparti. Svake spor av muligens gjenfylt, grunn forsenkning i sentrum. Påført store mengder åkersteinsom tildels dekker sidene mot N-Ø og SØ. Sparsomt gress, mosetorvdekke, steinpakning synlig både i sentrum og sider. Overgrodd med småbuskas og kratt, mindre løvtrær. Mål: Diam 10 m, h. i SV 1 m. Noe usikker. Kan være åkersteinsamling. (Se skisse: Vangstad (155/1) V66 414 504 R6)
Beskrivelsen i ØK-reg. er veldig inkonsekvent, så det er vanskelig å stole på avstands- og retningsangivelsene. På lidarkart ses imidlertid en haug som passer godt med terrengbeskrivelsen og skissen, så gemoetrien ble flyttet 15 m mot NØ og inn på gbnr 116/1 (26.01.2023).
Ytterst på NV-spissen av terassen der denne stikker frem som en trekant, ved en skjæring ned mot dalbunnen: Rundhaug av jordblandet sand. Tydelig fotgrøft mot S-SV, ellers uklart markert. Noe avflatet topp. Ganske tydelig i terrenget, selv om det på avstand kan være lett å forveksle haugen med terrenget omkring. Større fordypning i N-del av sentrumspartiet. Mindre rektangelformet grop i S-del. Frodig lyng og mosevegetasjon, noe gress. Enkelte løvtreskudd, noen få bartrær i side og sentrum. Haugen plassert i noe skrånende terreng, klar hellningsvinkel mot VNV. Mål: Diam 9 m, h. fra VNV 2,4 m, h. fra S 1,2 m.
Den følgjande skildringa er henta frå Per Fett: Førhistoriske minne på sunnmøre, Haram prestegjeld. Går ein frå bøen på Røynstad utover, fører stigen fram om fjellstykket Nosa. Her er det på sine stader alt anna enn lettgjengt, ja sume stader er det berre så vidt ein kjem fram. Ein går framom fleire hellerar, som biskop Neumann skreiv om i 1. årgang av Urda og 6. årgang av Budstikken, Reusch i 1. årgang av men berre ein heller hadde merke etter busetjing. Lorange gjennomgrov denne Storhelleren, eller Røynstadhelleren som han no gjerne vert kalla, og fann ein eldstad "foran en paa Kant stillet Helle ei 40 m inn frå opninga. Ved eldstaden låg ein beinkam og matrestar. Meir var ikkje å finne. Helleren er 243 fot lang. Stroket frå Nosa nordover heiter Store Rået. Nokre hundre meter utanfor helleren vider forlandet seg ut, og her heiter det Færvollane. Utover frå helleren ligg det om kvar andre små eller større åkerlappar, gamle steingardar og opp imot 150 gravrøyser. FORNMINNESKILDRING Åkerlappane er så å seie steinfrie, og har gjerde kringom. Steingardar går elles mange stader der det er vanskeleg å finne nokre meining med dei; dei er låge og ofte nedfalne, og går i underlege krokar. eit par stader ser det ut som dei avgrensar geilar. Røysane er bygde av fjørestein, som det her er utruleg rikeleg av. Helvta, gruppe 1, ligg samla nørdst på Færvollane, på desse gror det ein sers tynn, sjølvgrodd torv. Dei er små og låge, sjeldan over 4 m i tvm. og aldri over 0,5 m høge. fleire er noko avlange Jordfaste steinar er det i mange. Røysane ligg ofte i rader. Det har vorte rota i nokre få. 7. Langrøys, 10x7 m N-S 24.Langrøys, 7x4 m N-S 27.Langrøys, 8x3 m NV-SO 46.Steinlagd ring, ytre tvm. 10 m, indre 8 m. ei 2 m høg steinblokk står i sjølve ringen. 51.Langrøys, 8x3 m NNO-SSV Litt nærare sjøen ligg to røysr til, gruppe II. Gruppe III er ei lita samla gruppe tørre røysar kring ei stor sentralrøys (nr. 77, utkasta i toppen - eller kraterrlys?) på 11 m tvm, 1,5 m høgd, som går jamt over i to låge ryggar mot SV, dvs. mot sjøen. Heile røysa vert såleis 25 m lang. I 30-50 m breidd går ein steinmel (steinrygg) langs stranda; der veks ikkje eit grønt strå. Her ved gruppe III ser det ut til å vere rudt undan stein eller bore på mold, slik at ein tunge av melen stikk fram mot dei to ryggane fra sentralrøysa, med torvgrodde vikar på begge sider. Tunga er like brei som røysa. Lina midt gjennom tunga og røysa går vidare beint på eit skard i fjellet bak. Røysene kringom er låge, 4-5 m i tmv, berre nr 78 er i m høg, og frå den går ein 10 m lang, låg steinrygg mot SV. Nr. 79 er ein 20 m lang, låg steinrygg, litt krum, NO-SV. Gruppe IV er to røyser på 5 m tvm., den eine med søkk i toppen, den andre, nr 87, med opne kiste på 100x60 cm, gjort som utsparing i røysa, orientert N-S. Gruppe V er ei sneis røyser, nokså ulike i form og storleik. den største, nr 109, er 6 m i tvm. og 1 m høg. Elles er dei heilt ned til 1,5 og 1 m i tvm. og låge. Nr. 93 er vinkelbøyd. 100. Langrøys, 5x1 m O-V. 105 Langrøys 12x2 m N-S 108. Langrøys 6x3 m NO-SV. Gruppe VI. Tett ovanfor gruppe V ligg ei rad røyser langs ein bakkekant, men og lengre bak. Ni røyser er 6-11 m i tvm. og 0,5-1,5 m høge, tørre eller med tynn sjølvgrodd torv på. to er langrøyser, resten er smått. 110. Langrøys, 22x5 mNV-SO, men nogleg eigentleg fire runde, tørre røysar, å døme etter korleis den tynne torva gror. 118. Langrøys, 10x3 m NV-SO, 0,5 m høg, tørr. Gruppe VII. 133. Steinvoll litt krum, 10 m lang N-S, 2 m brei, 0,5 m høg. 135. Røys, 10 m tvm, 1 m høg, tørr. Gruppe VIII. Dette er nolre røyser som for det meste ligg på ein veldig steinvoll. Både røysane og vollen er heilt tørre, så røysane teikner seg ikkje særs tydeleg ut før ein kjem nær innpå. 137. Røys nedanfor vollen, 9 m tvm. 138. Langrøys på vollen, snaut 0,5 m høg, 14x4 m VNV-OSO. Fotkjede (=Ring av enkeltsteinar som markerer ytterkanten av ei røys). På midten open mannslang kiste av fjørestein. 139. Røys, 12 m tvm, 0,75 m høg, fotkjede. Utkasta stein. 140. Røys, 6 m tvm., utkasta. open, men øydelagt kiste av fjørestein. 141. røys, 10 m tvm., 0,75 m høg, fotkjede. Mannslang kiste av store fjøresteinar, dekt med to heller, ein tredje ligg ved sida, botnen er berre røys. 142. Røys, 10 m tvm., 0,75 m høg, fotkjede. Utkasta og viser resat etter ei kiste som dei andre. 143-144. Mindre røysar på vollen, mogleg merke etter kiste i 143. 145. Røys på ein utlaupar av steinvollen, snaut 100 m frå dei andre, 12 m tvm., 1 m høg med djupt søkk i toppen etter utkasting. 146. Dette er ei litt utkasta tørr røys med kiste i ei større åker inngjerding ned under hellaren.
Samling på fire gravhauger; to langhauger og to rundhauger. Haugene er delvis ødelagte og bortpløyde, så det er usikkert hvor mye som er igjen av dem.
Geometrien er oppdatert 26.01.2023 på bakgrunn av beskrivelser, skisse, lidar og flyfoto. Haugene er såvidt synlige på flyfoto fra 1972 og lidarkart.
Samling av tre overpløyde rundhauger. Alle tre svært tydelige på flyfoto fra 1972.
Geometri oppdatert 26.01.2023. Den østlige gravhaugen ble da oppdaget og lagt til lokaliteten.
Rundhaug, utplanert og overpløyd. Meget dårlig synlig i terrenget. Ingen klar markering. Svak forhøyning i åkeren. Forhøyningen skal være bunnlaget av gravhaugen. Dekket av kornvekster. Mål (anslått): Diam ca 7-9 m, h. 0,6 m. (Se skisse; Moan (78/4) V66 414 406 R10)