Feltet ligger på høydedragets (Brennhaugens) høyeste punkt. En ellers god utsikt til dalen vest og østover, samt begge dalsidene, er hindret av tett vegetasjon. Figurene befinner seg på en bergflate som består av en relativt bløt kornet bergart med enkelte markerte sprekker og noen skuringsstriper. Flaten har en helning på ca 20 grader. Feltet vender mot øst. Flaten foran ristningene er bevokst med gress, lyng og enkeltstående trær. Øst for feltet er det en tett og uframkommelig granskog. Selve bergflaten er ca 9 m bred på det bredeste og ca 6 m lang. Sørvestdelen av feltet er dominert av fotsålefigurer, mens nordøstsiden har flest dyrefigurer. Ellers finnes noen båtfigurer, menneskefigurer og ringer. Mest karakteristisk er de to "padleårene" og enkelte menneskefigurer. Feltet har en hel serie ubestembare figurer. Noe av dette er båtlignende og menneskelignende figurer. Andre er helt ubestemmelige abstrakte mønster. Firbeinte landdyr: 3 ubestemte dyr med både tre og to bein. Telling av figurer er gjort ut i fra Elvestads rapport fra feltkurs i 1996. På gårdene Tessem Vestre (426/2, 426/9 og 426/1) og Tessem Østre (425/1) er det registrert tilsammen 7 helleristningsfelt. Ett av disse (VII) regnes for å være fra nyere tid. Ett av feltene (V) har ikke latt seg gjenfinne. På Tessem Vestre (426/2) er det registrert 9 gravrøyser. (G. Grønnesby 1993). Disse ligger på sørsiden av fylkesveien, mens helleristningene ligger på nordsiden. Nærmeste felt er Tessem IV på 426/9.. En av gravrøysene ble fjernet i forbindelse med byggingen av fylkesveien (292) i 1952. Svartjordsområde: I følge grunneier Kristoffer Tessem skal det være et stort område N-NV for husene på gården (Tessem Vestre 426/1) med masse kokstein og svart fet jord. Registreringsnr X2. Registrert ved G. Grønnesby 1993. R.Binns 2001: En mulig gravrøys på diameter ca 5 meter befinner seg ca 10 m NNV for Tessem I. Merknad I. Bruteig og A. Lyngstad 1997: Dei dominerande artane rundt feltet er røsslyng, gran og blåbær. Andre karplantar rundt feltet er mellom anna kontortafuru (vrifuru, Pinus contorta), marimjelle (Melampyrum sp), grasarter (Poaceae sp.), og frytle (Luzula sp). I botnsjiktet dominerte ulike moseartar, blandt andre furumose. Furua er relativt hardt beita, sannsynlegvis av elg. På oversida finn vi mest mose og lyng, på nersida dominerar grasarter og frytle. Merknad R. Binns 2001: På Teesem I forekommer det betydelig tilførsel av vann i SV fra litt høyere jorddekt terreng umiddelbart sørvest for feltet, antagelig nesten permanent tilsig. Bergflaten er betydelig dekket av mose og lav, spesielt i sør og vest. Merknad Mona Lindstrøm 1997: Meta-granittisk/ - granittoid bergart. Bergarten består av mest kvarts, plagioklas, glimmer (mu) og kloritt, med små (aksessoriske) mengder av epidot, titanitt, kalkspat og hornblende. Skiferfiller og kalk-utvitringssoner observert, noe som kan tyde på sedimentær opprinnelse på deler av bergartene i området. Merknad Bruteig og Lyngstad 1997: Feltet er tydelleg ikkje vaska med soppmiddel. Skorpelav dekkjer så godt som heile feltet, stort sett lågtvoksande artar som er vanskelege å fjerne / ta med prøver av. Ein del av figurane er tydeleg "skrapa opp", og fremstår som glatte nedi og utan lav. Mosar er stort sett knytt til sprekker i berget, med unntak av ein raudbrun, kortvokst art. I større sprekker veks det gras (Poa sp. og gulaks). Lauvfall frå bjørk ligg i feltet, men det er så godt som fritt for barnåler. Foto, nr 25 : båtfiguren til høgre 26-28 : detaljar av båten, med mørk og grå skorpelav 19 : menneskefigur skrapa, utan lav i ristninga 30-31 : vegetasjonen rundt. Merknad Sterkt forvitret i nordvestre del (Olaisen 1972). Mona Lindstrøm 1997: Bergarten inneholder tynne kvartsårer og er mer oppsprukket/finknust langs disse sonene. Bergarten viser tegn til sterk forvitring i overflaten, med intens omdanning av mineraler, oppsprekking og dels kalkutvitring. Dette antas å gjøre bergartene mer ustabile og sårbare med hensyn til ytre påvirkninger som støt og utvaskinger. R. Binns 2001: Tessem I har et uvanlig tett nettverk av omtrent loddrette sprekker som er orientert ca NØ-SV (litt divergerende). de fleste er mosefylte, men ingen virker truende på rimelig sikt. En del færre sprekker er orientert ca ØNØ-VSV og disse er også mosefylte, og lite farlig. Et par mer markerte og farlige sprekker i Ø-V retning finnes midt på berget, og disse inneholder både mose og gress. Den sydlige delen av bergflaten har en tettere forekomst av slike Ø-V sprekker. Forvitring er stort sett ikke spesielt utpreget på Tessem I, og mange figurer er meget tydelige, men midt på feltet øverst finnes det en del dype forvitringsgroper knyttet til kryssende sprekker der berget har løsnet i krysset. Merknad Før oppmaling i 1972 ble feltet renset for mose med kost og kongler. feltet var til dels dekket av torv som også ble fjernet. Ellers ingen pleie eller konservering. Området har tidligere vært tilrettelagt med skilt og sti. Skiltet er falt ned. Usikkert når det ble satt opp.
Beskrivelse fra lokalitet:
Mulig gravroys
Beskrivelse fra Enkeltminne:
Klart markert og tydelig i terrenget. Delvis overtorvet med mose og gress. Stein synes, opptil 1 m i diameter. Påkjort rydningsstein i N i nyere tid. Mål: d 12 m, h 1 m. Det meste av hoydedraget er bevart som kulturbeite. Hjelland-gården lå her oppe for utskiftning (gnr 384 og 385). Tuftene synes fremdeles. Alder uviss. I området er en rekke mindre royser, hvorav de fleste trolig er rydningsroyser. Alder er imidlertid uviss. Området har potensiale for flere fornminner. Påvist av tidligere grunneier Gunnar Vada. Se også registrering R1 93125 E10.
Røysa, som vert kalla Kjemperøysa, er kring 11 m i tverrmål og godt 1 m høg i den søraustre/nedre delen. Her i den søraustre delen verkar det som røysa er mura opp. Den sentrale og den nordvestre delen er mykje utkasta. Røysa er bygd av 30-60 cm store steinar/blokker, desse er i dag mosegrodde. I nordvestlegaste delen av røysa veks ei gran, og gjerdet mellom bruka skjer så vidt den aller vestlegaste kanten av røysa. Røysa er omgjeven av skog, høge lauvtre og planta gran.
Bestående av skålgropstein og hulveg. På steinblokk 3 x 4 m, orientert O - V. Ca. 2,5 m hoy i V og heller til bakkenivå i O. Steinen er sprukket midt på i N - S-lig retning. Steinen er dekket av mose, men billedflaten er nylig renset. Oppover steinen er det jevnt spredd minst 20 skålgroper med en konsentrasjon overst i V. Gropenes storrelse er ca. 5 - 8 cm. Lengst i SO på steinens overflate finnes minst 4 mulige hesteskoformede innristninger. Disse er ca. 18 x 12 cm med åpningen oppad. Linjen er ca. 4cm bred. Umiddelbart under disse finnes 3 halve konsentriske sirkler. Umiddelbart over disse en hel konsentrisk sirkel. Mål: D ca. 9 cm. Ved tidligere registreringer er det reist tvil om dette er menneskeverk. Det er sannsynlig at i hvertfall skålgropene er menneskeskapt. Umiddelbart SV og NO for 1: 2) Orientert O - V til den moter skålgropsteinen der den deler seg i to, ca. 10 m O for blokken, og loper parallelt på begge sider av skålgropsteinen. Området V for blokken er forstyrret av moderene groft og andre forstyrrelser og kan ikke folges lenger. Veien fortsetter mot O i ukjent lengde. Mål: B 2 m, dybde 0,5 m.