Lagt på en rundoval frittliggende steinblokk (Mål 7,5 m Ø-V, 6 m NS, h inntil 1,5 m): Rundrøys, av liten til middelsstor rundkamp og enkelte kampestein. Tett dekke gjør den lite synlig på avstand, men tydelig på nært hold. Røysa V-NV-lige ytterkant går i ett med steinblokkens ytterkant, mens den tett overgrodde Ø-lige sidekanten går i ett med terrenget rundt. En del stein er fjernet fra røysas ØSØ-lige sidekant og inn mot midten av røysa, men bunnlaget virker urørt. En del steiner har også glidd ned fra røysas NV-kant, og ligger i ytterkant av steinblokka. Tett mose og lyngdekke, men stein synlig gjennom torva i røysas VSV-lige halvdel. Mål: Diam 5 m, h 1,6 m (inkl. steinblokk).
Hestvik lokalitet 1: På svakt SSV-hellende, vid flate med lyngdekket blokk, stein, grus og sand, ble funnet 43 artefakter i 6 ulike prøvestikk som tilsammen med en rekke funntomme prøvestikk i tilgrensede områder angir et funnområde på 180 m2. Funntetthet er gjennomgående lav, 30-40 artefakter/m2. Hoh ca 62 m, tilsvarende en strandlinje datering til 8-9000 år før nåtid. Det er ingen dateringsholdepunkter blant artefaktene. Prøvestikk nr 3, sentralt i funnområdet er merket med en stor helle. Funn fra lokaliteten: T 20757 1 retusjert avslag 1 mulig fragment av mikroflekkekjerne 1 fragment av øvrig kjerne 1 mikroflekkefragment 39 avslag Foruten et mindre innslag av kvarts er materialer av flint (Tilvekst 1985)
Fire av i alt 22 prøvestikk på flaten var funnførende. Usikkert om dette er 2 lokaliteter av begrenset areal, eller et større tilholdssted med lav funntetthet. Lokaliteten ligger mellom 60 og 65 moh, hvilke tilsvarer en strandlinjedatering til 8- 9000 år før nåtid. Funn T 20780 3 retusjerte flekker 3 retusjerte avslag 3 avslag
Røysa er bygd av stein og blokker som er opptil 80 cm st.mål. Ho er noko utkasta i midten, og har tvm. 11 m, høgd 1 m. I utkantane er røysa dekka av lyng, mens i den sentrale delen er naken stein. Ho ligg på det øvste av ein N-S-gåande bergrygg, som i dag er gjennomskoren av vegen til Svartemyr S for røysa. Mot N skrånar bergryggen mot odden av neset. Neset er lyngvakse, men nokre stader stikk berg i dagen.
Beskrivelse fra lokalitet:
Funnene ble gjort i et område med spor etter gammelt grustak; i skjæringen av en grøft som gikk fra dette og parallelt med veien. Funnstedet ble videre undersøkt ved en befaring i 1987 ved Hein B. Bjerck. Prøvestikk rundt grøfteområdet gav da ingen funn. Funnstedet ligger 10 moh.
Beskrivelse fra Enkeltminne:
Like Ø for bygdeveien, og mindre veikryss. Spor etter gammelt grustak. Fra dette og parallelt med veien i N-lig retning går en grøft. I skjæringen som består av flyvesand ble det funnet: T 21008 Ca 2-3 flintavslag. Ingen stikking. Nærmere undersøkelse ble foretatt.
På toppen av en mindre knaus i bergdragets NV-helling, og med meget god utsikt mot dyrket, mark på Nord-Kjul: Rundrøys, av middels stor rundkamp og bruddstein. Tydelig, men ikke så godt synlig på avstand, da den er sterkt overgrodd. Klar kantmarkering, avrundet profil. Røysa er tilsynelatende noe omrotet med to mindre søkk i Ø-kant og topp (begge har diam ca 1 m dy, inntil 0,5 m). Røysa er strekt overgrodd av mose, lav og lyng. Mål: Diam ca 5 m, h 0,3-0,9 m (høyest i N). Stenvik 1, bilde 25.
På brinken av en terrasse i landskapet, ned mot et lite bekkefar: Rundhaug, av sandjord og enkelte større steiner. Tydelig og lett synlig. Klart markert og med jevnt avrundet profil. Fra sentrum og mot V et stort sirkelformet krater (diam ca 5 m, dy ca 0-1,2 m), hvor enkelte steiner ligger i dagen. Haugen er ellers overgrodd med gras (beite) og en del større rognetrær. Nedre del er i ferd å rase ut i bekken. Mål: Diam ca 15 m, h ca 0,5-3 m (høyest i V).
Steinaldertuft og steinalderlok (2 prøvestikk). Rund grop. Øverst i den NØ-SV-gående Skavdalen, ved foten av NV-lige dalside,vca 85 m VSV for fossen i Ø-lige dalside. Kant i kant N for en markert blokk: Rund grop, diam 3 m, dy ca 0,5 m i torvdekket. Tydelig voll mot N, regelmessig form. Prøvestikk D, i midten av gropa, viste ca 20 cm torv over et lag med rullestein. Flint artefakte0r i siltig masse mellom noen av steinene. Finere sedimanter ved ca 60 cm dybde, 2 lag av dette ble soldet, her var 1 flintavslag, og spredt trekull. Det var ikke mulig å få opp mer masse uten å utvide prøvestikket. Funnene viser at dette er en tuft fra steinalderen. I prøvestikk A, 25 m NØ for 0-pkt på steinblokk S for R1 6040 H14, ble det funnet 132 artefakter, tilsvarende en funntetthet 629/ m2. Funnene ble gjort i øverste del av grålig sandig grus med stein, under ca 30 cm torv. Her lå også to større heller. Det meste av funnene og trekullet lå under hellen. I prøvestikk B, ca 25 m ØNØ for 0-pkt fant en fire avslag. I alt fem prøvestikk mellom R1 6040 H14 og stikk A og B var funntomme. Følgende funn ble gjort på lokaliteten T 20785: Retusjerte flekker, retusjerte avslag, treflekker, en ryggflekke og 130 avslag, inkludert skjørbrente fragmenter (Tilvekst 1983). O-punktet er markert på blokka S for R1 1665 H14 (rød farge). Steiner med rødmaling markerer prøvestikk A. I 1986 ble stikk A utvidet for å få ut pøve til 14 C dat. Funnene fra prøveuttaket er katalogisert under samme T-nr.
Tuft. Ca 5-10 m SV for et svaberg som stikker ut mot NV øverst i Skavdalen, i SØ-lige side av den NØ-SV-gående dalen, ca 150 m SØ for fossen, 53 m S for 0-pkt for Skaudalen 1 (se R2, 1665 H14). Rundaktig grop, med tydelig voll (torvdekket stein/blokk) på N-siden, diam 3-4 m,dybde 0,5 m. Det er rimelig å tolke gropa som en tuft fra steinalderen. Hoh er ca 75 m, tilsvarende en strandlinjedatering til 9000-9500 år BP. Tufta ligger fint til mellom svaberg og kan være yngre enn angitt datering. Det ble gravd et prøvestikk i sentrum av tufta i 1986. Her fantes 27 artefakter, bl a 3 flekker og et plattformavslag. 3 gjenstander var av kvarts, resten av flint. 9 av flintstykkene var brent, (T 20935).
5 lokaliteter: På myrlendt flate inntil fast fjell i Ø og NØ, (større bergknaus). 1) Steinalderlokaliet. Stygge innhugg i lokaliteten på grunn av grøftegraving i forbindelse med plantefeltet. Følgende funn ble gjort i den oppkastede massen fra grøften: T 19941. Del av skiferspiss / eller kniv. Skifermeisel. Flintavfall. Avfall av kvartsitt Avfall av bergkrystal (Tilvekst 1979). Ca 35 m NØ for 1, på Ø-siden av en oppstikkende bergknaus: 2) Steinalderlokalitet. Grøftet i forbindelse med plantefeltet. Følgende funn ble gjort i den oppkastede massen fra grøftene: T 19942 Dobbeltskraper, flint, tangeparti av pilespiss, retusjert flintstykke og flint avfall. Avfall av kvarsitt. Kvarsittblokk. (Tilvekst 1979). Prøvestikk i nærheten ga også funn av flintavfall rett under torva. Ca 40 m N-NØ for 2, inntil og SØ for oppstikkende bergknatt: 3) Steinalderlokalitet. Grøftet i forbindelse med plantefeltet. Følgende funn gjort over et arreal på 5x10 m i bunnen av grøftefurene: T 19943 Flintavfall og avfall av kvartsitt (Tilvekst 1979). Ca 80 m N-NØ for 3: 4) Steinalderlokalitet, med følgende funn: T 19944 Flintavfall, avfall av bergkrystall, skiferstykke og mulig råmateriale(Tilvekst 1979). Ca 75 m Ø for 2: 5) Steinalderlokalitet, med følgende funn: T 19945 Flintavfall (Tilvekst 1979).