Røysa er bygd av stein og blokker opptil 70 cm st.mål. Ho er utkasta i den SV-lege og den N-lege delen, slik at det opphavelege tverrmålet er vanskeleg å finna. Noverande tvm. ca. 10 m, høgd 0,5 m. Dei utkasta steinane og blokkene ligg i skråninga N for røysa. I utkantane er steinane og blokkene tilvaksne med lyng, medan det elles er naken stein., Røysa ligg på ein lett hallande terrasse før berget går bratt ned mot sjøen ytst på odden. Området kring røysa er lyng- og grasvakse.
På Sørdelen av N-S-gående bergrygg V for myra og Ø for Floavatnet. Oval røys, orientert NØ-SV, mulig opprinnelig rundrøys. Uklart markert i SV, ellers noe klarere. Bygd av blokker, rundkamp og kuppel, enkelte heller utgjør sidene i en kiste orientert som røysa (ca 2x0,8 m). Kisten er nå så og si helt gjenfylt. En helle ca 0,5x1 m ligger plant på kammerets NØ-lige ende. Ellers utkastet og noe ujevn overflate. Mye stein synlig i sentrale deler, ellers overgrodd av mose og lyng. Mål: L ca 6 m, br 3,5-4 m, h 0,5-0,9 m. Film Ottar Vist II, bilde 1 fra S, bilde 2 fra NØ, bilde 3 fra V. Floavatnet i bakgrunnen.
På dyrket jord V og N for gårdens driftsbygning er det opp gjennom årene gjort flere funn fra steinalder: T 11860 (steinalder) Flintøks (Tilvekst 1918) T 13167 (steinalder) Tverrøks av grå skifer (Tilvekst 1925) T 14586 (steinalder) Tykknakket rettøks av bergart. (steinalder) Pilespiss av skifer Slipestein med slitefure. T 19257 (steinalder) Tykknakket øks av brunlig bergart (Steinalder) Rettsidet øks av mørk grå bergart (Steinalder) Avlang gjenstand av lys bergart- økseemne? (Steinalder) Gjenstand av grå bergart. (Tilvekst 1973). Funnene er gjort i forbindelse med potetopplukking og bakkeplanering. På gårdens innmark er det i tillegg funnet et stort antall flintavslag. Funnet under dyrkingsarbeid. Stedangivelse ved grunneier.
Funnsted for T 18161. Rund slagstein eller køllehode (Tilvekst 1960). Funnet ca 1960 under myrtorva, liggende på berget ca 0,5 m under overflaten. På funnstedet så det det ut som det hadde vært et ildsted, med svart kullaktig jord og noe stein. Dette lå litt til siden for funnstedet for køllehodet, og var ca 1-1,5 m dypt. Opplysninger ved finneren Kristian Johansen.
Beskrivelse fra lokalitet:
T 15064 a. Tykknakket øks av leirskifer b. Flataktig rullestein (slagstein) (Tilvekst 1935) Funnet ca 1930 under nyrydding. Omtrentlig stedangivelse ved eieren.
Beskrivelse fra Enkeltminne:
T 15064 a. Tykknakket øks av leirskifer b. Flataktig rullestein (slagstein) (Tilvekst 1935). Funnet ca 1930 under nyrydding. Omtrentlig stedangivelse ved eieren.
Boplassrester fra middelaler og nyere tid. Funnsted for T 21056. Funn for lokalitet på Skjeggemoen. Store flyvesandfelt der Knut Flattås fra tid til annen har plukket opp krittpiper kvarsitt spiker og fiskekroker, samt endel flint også andre har plukket flint her.
Røysa, som er 8,0 m l og 7,0 m br., er bygd på ein NO-SV-gåande bergrygg, ca. 40 m lang og 10 m brei og 1 m høg, som går langsetter den stupbratte kanten mot sjøen. Ho er bygd av turre steinar/blokker, 20-60 cm i største mål, men desse er no dels dekka med mose og lyng. Røysa er opp mot 0,5 m høg i bakant, men vert lågare fram mot sjøen. Ho er visseleg utkasta. Attanfor ryggen der røysa ligg, er lendet heller flatt med lyng og ein del furetre. Grensa mellom gnr. 102 og gnr. 103 går rett over røysa.
Lagt på svaberg, ca 3 m fra kanten ned mot vannet: Røys, oval form. Klart markert mot Ø og S, ellers uklart pga vegetasjon. Tydelig i terrenget. NØ-SV-orientert. Bygd av kampestein og mindre flyttblokker. Forsenkning i sentrum, orientert som røysa (ca 2x0,5-0,6 m, dy 0,3-0,7 m). Danner på en måte et åpent kammer da sidene består av røysas flyttblokksider. Endel av byggematerialet er synlig. Overgrodd av mose, lyng og einerkratt. Mål: L ca 6-7- m (NNØ-SSV), br ca 3-4-m, h 0,4-0,9 m. Foto: Film Ottar Vist I, bilde 1, fra NØ.
Steingjerde. Rundt dyrket mark på Engen (1/8) og Kleiven (1/3). Rester av gammelt steingjerde. Oppbygd av forholdsvis stor bruddstein, som idag kun ligger i ett lag. Gjerdet følger ikke grensene for dyrket mark slik den ligger i dag, men krysser tvert i mot knauser og bergdrag i forholdsvis stramme linjer. I flg. Tor Engen kunne en tidligere også støte på rester av gjerdet i myrsøkkene mellom knausene før disse ble oppdyrket. En god del av gjerdet har forsvundet de siste årene som følge av nydyrking. Opplysninger ved Tore Engen.