Den registrerte lokaliteten CH 026-5-4/42 ligger på samme terrsse, i et trangt lite søkk ca 5 m ØNØ for registrering nr CH 026-5-4/41. I SV avgrenses lokalitetsarealet av svaberglignende formasjoner, i N av skrenten ned mot registrering nr CH 026-5-4/39.
Fornminne 1: Hulvei, meget tydelgi hulvei som går i retning N-S. Kan følges i minst 200 meters retning mot gravfeltet Ck 030-5-2/3. Hulveien går nærmest parallelt med nåværende traktorvei, men litt høyere opp på en naturlig terrasse.
Fornminne 2: Kullgroper. På begge sider av traktorvein, flere kullgroper (5).
Fornminne 3: Fossil åker. På Ø-siden av traktorveien, V for lysløype og S for gravfeltet R2 ligger et flatt område med minst 1 åker. Tydelig åkerrein.
Haugen er ein langhaug, kring 30 x 6 m, og dekkjer om lag heile bergryggen som han ligg på. Høgda på haugen er om lag 0,5 m. Han er i dag heilt lynggrodd. Langsetter heile haugen går ei kring 0,5 m djup og like brei "grøft". Frå Fett: Det må vere her gartnar Johannesen har f. B3177. Der var eit tydeleg kollag og restar av anna opprusta jarn.
1: Fegate, ca 100 m lang, består av 2 parallelle steingjerder, det ene består av en enkel rekke stein, det andre av en dobbelt rekke stein. Terrenget (fjellknausen) er naturlig utnyttet som en del av fegata, som går i retning N-S, - i forlengelsen av hulvei mot N og en hulvei som fortsetter S for fegata. Fegata går over en gravhaug.
2: En stor tydelig gravhaug, rund ca 8 m i diameter. Klart markert og tydelig i terrenget. 2 mulige gravhauger til rett S for denne.
3: Helt i S ved enden av fegata er det en uryddig røys, samt en røys nedenfor (V for) fjellkanusen i S.
4: 2 steinlegninger, 3 m N for foten av gravhaugen, den ene 2 x 1 m, den andre 1,5 m i diameter. Begge består av små jevne stein som er lagt der, - ikke kastet.
5: Et mulig ildsted? nedenfor fjellknausen V for gravhaugen, ca 70 cm i diameter. Kll under steinene.
Aktivitetsområdet ligger på en relativt stor flate som heller svakt mot V, ned mot åkermarken V for Borgåsen. Flaten avgrenses av en bergvegg i Ø og i N, og av 2 lave rygger i S. 2 prøvestikk hvorav 1 positivt (merket med pinne).
SJ1: Kokegrop. D 100cm. Består av mørk brun leirjord, med kull og skjørbrent stein. Kokegropen er gravd ned i lys brun leire.
Funnet ved maskinell flateavdekking i dyrket mark, Ved avdekkingen ble det avdekket 8 strukturer som alle ansees å være kulturelle spor, SJ1-SJ8.
SJ2-SJ8 er betegnet som nedgravninger, da disse kulturminnenes art er usikre.
Ruiner etter klosterbygninger. De opprinnelige klosterbygningene lå S for kirken runt klostergård med brønn. Ø-fløyen kjent fra den tidligste oppmålingen som fant sted i forbindelse med at det ble bygget ny hovedbygning, men de øvrige deler er lite kjent. Brønnen bevart under hovedhuset.
HALSNØY HELLIGÅND KLOSTERKIRKE. Kirken sto som ruin allerede i 1656, og de siste rester av kirken ble revet i 1840 da eieren skulle bygge ny hovedbygning. Deler av kirketuften er utgravd i 1961-63. Kirken var en rektangulær hallkirke med en avdelt forhall i vest. Under utgravningen ble det litt nord for kirkens midtakse dokumentert et langsgående murfundament eldre enn klosterkirken, og med et stort antall tilhørende graver, hvilket tydelig viser til en eldre steinkirke på stedet.
Den eldste kirken en langkirke, 28,5 x 9 m utvendig, med skip og kor i samme bredde. Rest av foldekapitel funnet i ruinene tilhører trolig den eldre kirken. Den yngre kirken beholdt den opprinnelige planform, men ble utvidet mot N og Ø til 43,5 x 14,5 m utvendig.
Den ståande, søre delen av vestfløyen (V4) er mellom dei mest originale bygningsdelen vi har frå norsk mellomalder. Rommet har såleis stor kjeldeverdi. Murane kunne ikkje undersøkjast i detalj, men inntrykket er at dei stå relativt godt tatt i betraktning at dei står verna under tak. Den høge graden av autentisitet i rommet set også ekstra store krav til konserveringsarbeid som blir utført. Ruinen står i dag under tak. Dette kan vere ei tilnærma original utforming, men ein skal ikkje sjå bort ifrå at rbygninga kan ha hatt to etasjer.