Ruiner fra klosteret ligger under dagens hovedbygning på Halsnøy. 1840: Hovedbygning bygget oppå klosterruinene. Den runde brønnen ligger i kjelleren i det nordvestre hjørnet. Brønnrommet er restaurert og brønnen er tilgjengelig via glassgulv i rommet.
I norsk samanheng er Halsnøy Kloster særeigent ved at det er det ytre anlegget som er ivareteke og ikkje den sentrale klosterfirkanten med kyrkja. Utanom Halsnøy Kloster finn vi berre 2 andre klosteranlegg i Noreg dette gjelder for; Selja i Nordfjord og Hovedøya i Oslo. Det siste kosteranlegget er bygt med ”gotiske” murar, kistemurar med steinar på høgkant og småstein imellom. Det heile er bunde saman med kalkmørtel, noko som er eit vilkår for å kunna byggja på denne måten. Tekst: Sunnhordland Museum.
Kullgrop. Ligger kant i kant og rett Ø for stien som følger bekken ned mot RV 51, inne på selve seterlykkja. Noen skader på vollen i V da denne del ligger inn under gjerdet og stien. Gropa er rund, bolleformet og gresskledd. Den er tydelig og klart markert med voller. Det er stein i dagen i gropas østre og sørøstre innerkant. Ytre diameter 4,7 m, indre diameter 3,3 m, dybde 0,6 m. Vollene er ca 0,25 m høye.
Haugen er 10 - 11 m i tverrmål - det er vanskeleg å finna ei klår avgrensing. Han er ca. 1 m høg i nedre (nordre) kant. I austre kant går han heilt i eitt med "oldtidsvegen" (fk. 3), som går forbi. Haugen er heilt flat på toppen. Han er heilt grasvaksen. I nordre kant veks tre og busker.
Lokalitet 2: Lokaliteten ligger på den østlige side av en bakke på åkeren sørvest for gårdstunet. Det ble funnet en markant koksteinskonsentrasjon, som strakte seg over flere hundre kvm. Bakken som lokaliteten knytter seg til er fullstendig nedpløyd.
Lokaliteten ligger rett sørvest for gårdstunet. Det ble funnet et stykke slagg. Pga nærheten til gårdstunet kan denne lokaliteten representere utkast fra gården.
Røysa er 10-11 m i tverrmål og knapt 1 m høg. Ho er bygd av steinar/blokker som er svært skiftande i storleik. Desse stikk i dagen særleg i søre kant, der også berget stikk fram. Ho syner godt i terrenget, men er delvis noko uklårt markert. Røysa er grasvaksen rundt kantane. I midten av røysa veks nokre store bjørketre og mot kanten i S står eit par heggekjerr.
Lokalitet 2: Fossil åker. 200 m rett sørvest for driftsbygningen på 106/13, 14 Nygård, 75 m øst for Øgderen, 145-150 m over havet ligger en fossil åker. Åkerflaten heller svakt mot sør, den har en utstrekning på ca 50 x 25 m, nord syd orientert. Flaten er avgrenset i nord, øst og sør av fjell. I nordvest og sørvest er det og fjell. mellom de to sistnevnte er den en åkerreine, ca 25 m lang, nord syd orientert. Høyden på reinen er opp til 1,5 m. Åkerreinen er brutt av rester av et mulig hulveifar. Bredde ca 3 m, dybde ca 1 m. Det er utsikt over Øgderen i nordvest, vest og sør. Åkerflaten er tett gjengrodd av kjerr. Det står igjen stubber etter hogst på flaten. Det ble foretatt prøvestikk på selve åkerflaten for å få fram en jordprofil. Profilen viser seg med ca 3 cm humuslag på toppen, under humusen er det ca 25 cm mørk brun leirjord, undergrunnen består av lys brun leirjord. Etter registrering i 2006 ble R64181 beskrevet slik: På en flate i en sørvestvendt skråning ligger en gammel dyrkningsflate. Nederste, sørlige halvdel er flata bevokst med til dels tett granskog. Den øverste delen er relativt nylig hugd, og det står igjen stubber etter hogst på flaten. Der er ellers er bevokst med enkelte små grantrær, gress og lyng. Området brukes idag til beitemark. Det er utsikt ut over Øgderen mellom trærne i vest og sør. Dyrkningssporene kan antakelig dateres ti før-reformatorisk tid.
10.02.2021: Ved en hogstbefaring 2021 kunne grunneier fortelle at denne dyrkningsflaten har et navn. Den kalles Rauelykkja, som skal komme av den rødaktige sanden her.