Feltet består av minst 8 runde røysar. Vekslande markert, lite synlege. Delvis gras- og lyngkledde. Ein del stein syner. Verkar urørte. D. ca 4 m, h. 0,2-0,4 m.
På NØ-SV gående svaberg er der hugget inn helleristninger fordelt på fem grupperinger, hovedsaklig enkle skipsfigurer. 2005: En samling figurer som er forholdsvis grunne. Skipsfigurene er i overtall. Bergflaten virker stabil.
I sydkant av passpunktet på høydedraget, i dyrket mark, steinalderboplass. Ingen synlige spor på overflaten. Registrert i forbindelse med Rennfastprosjektet som lok. III.
Gravrøys, rund. Uklart markert og lite tydelig i terrenget. 5 større steiner syner. Sterkt forstyrret. Bare bunnlaget ligger tilbake, også dette kan være gravd til bunns.Ytterkantene i NV er klart markert og kan synes intakt. D: 5m. H: 0,5m.
Gravrøys, Rund. Klart markert og tydelig i terrenget. Overtorvet. Noen få steiner syner. Sterkt forstyrret. Avflatet og utgravd i midtpartiet. Ytterkantene i V og S synes borte. D: 11m. H: 0,5m.
På Kollebergets høyeste punkt lengst V: Gravrøys,rund. Uklart markert og lite tydelig i terrenget.Overvokst med lyng. Noen få stener syner. Synes noe avflatet på toppen vanskelig å si om ellers urørt. D: 9m. H:1/2m. 40m V for 1 og i kanten av dyrka mark:2. Mulig gravrøys. Klart markert og tydelig i terrenget. Overtorvet og påført rydningsstein i nyere tid. I S-halvdel ligger en større helle, 1x1m. Synes forstyrret i midtpartiet. D:7m. H:1/2m.14m SSØ for siste: 3. Mulig rest av gardfar. Uklart markert og lite tydelig i terrenget. Sterkt overtorvet, lite stein syner. Orientert NV-SØ. L:14m. I følge Helliesen var dette en rest av et større gardfar som gikkfra Todneim, gn. 50/5. Resten av gardfaret er dyrket bort.
Lengst i Ø på høydedraget ut mot sjøen:1.Gravrøys, rund. Klart markert og tydelig i terrenget. Overtorvet og bevokst med lyng og enkelte einer-busker. Anlagt på fjell. Jevnt store steiner fra 0,2-0,5m. Hovedsakelig rundsten med enkelte skiferheller. Det er tatt ut stein fra røysa. Noe er utkastet, hovedsakelig motØ. D:12m. H:3/4m. 12m V for siste: 2. Gravrøys, rund. Klart markert men lite tydelig i terrenget. Noeovertorvet og bevokst med lyng og einerbusker. Mye stein på størrelsen 0,2-5m syner. Anlagt på fjell. Noe omrotet i toppen. D:4m. H:1/4m. 21m SV for siste:3.Gravrøys, rund. Klart markert og tydelig i terrenget. Noe overtorvet og bevokst med lyng. Mye stein på størrelsen 0,3-0,5 syner. Noe utkastet stein, særlig NØ-kvadrat er sterkt beskadiget. D:5m. H:1/4m-1/2m.9m VSV for siste: 4. Gravrøys, rund. Uklart markert og lite tydelig i terrenget. Sterkt overtorvet og bevokst med lyng og einerbusker. Anlagt på fjell. Noe utrast i V og N. Tilsynelatende består den av bare 1-2 lag stein.D:3m. H:1/4m. 4m NNV for siste: 5. Gravrøys, mulig rest av gravrøys eller utkastet stein fra 4. Uklart markert og lite tydelig i terrenget. Anlagt på fjell.Består tilsynelatende av bare ett lag stein. Fjell i dagen i midtpartiet. D:4,5m. H:1/4m.
Klosterruinene ligger på (gnr. 9) Lysekloster, opprinnelig gårdsnavn Lýsi (NG 208). Klosteret var et cistercienserkloster opprettet 1146 av munker fra Fountains kloster i Yorkshire. Det ble nedlagt som kloster i 1536 og omdannet til et verdslig len. Fra 1560-talet ble stein fra murene fraktet til Bergen og til Danmark. Kirken hadde skip og kor i samme bredde, koret var rettavsluttet og ble flankert av to sidekapeller. Bygningen er murt av bruddstein med kleberkvader i veggåpningene. Kirken hadde samlet 9 portaler og døråpninger (NK I/2:57). Et kapell ble bygget til hovedgården på Lyseklostergodset i 1663, 3-400 m nedover i dalsøkket mot sørvest, jf. ID 84356. Bekken som renner gjennom dalen heter Klosterelva. Langs veien sørøstover fra klosteret heter det Korsabrumyrane, en mulig antydning om et tidligere kors i friluft. (Kildegjennomgan til registrering av middelalderkirkegårder av NIKU ved Jan Brendalsmo, RA sak 06/02235-48)
Cistersienserkloster, Norges eldste. Karakteristisk cistersienserplan med langkirke med kapell på begge sider koret i N og klosterbygninger i firkant rundt klostergård i S. Murene i kirken og i to av fløyene bevart i mer enn mannshøyde, mange arkitekturdetaljer bevarte. Restaurert.